Charles Journet
| Charles Journet | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. jan. 1891[1][2][3][4] Genève[5][3] | ||
| Død | 15. apr. 1975[1][2][3][4] (84 år) Fribourg[6][3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1917–), katolsk biskop (1965–), teolog, pedagog, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Charles Journet (1891–1975) var en sveitsisk katolsk kardinal. Han var en ledende katolsk teolog. Han deltok på Annet Vatikankonsils siste sesjon. Han ble kreert til kardinal i 1965 av pave Paul VI.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Charles Journet studerte katolsk teologi og filosofi ved presteseminaret i Fribourg. Den 15. juli 1917 ble han presteviet, og ble deretter prest i bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Fra 1924 til 1965 underviste han i dogmanikk ved seminaret i Fribourg, som han ledet som rektor en tid.[7]
Han grunnla det teologiske tidsskriftet Nova et Vetera, og opparbeidet seg med årene et rykte som en teolog i verdensklasse.
Kardinal, titulærerkebiskop
[rediger | rediger kilde]I 1965 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Furnos Minor og kreerte ham til kardinaldiakon med titulærdiakoniet Santa Maria in Portico. Han ble ordinert til biskop av François Charrière, biskop av bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg; medkonsekratorer var Franz von Streng (1884–1970), biskop av Basel og Lugano, og biskop Louis-Séverin Haller (1895–1987), abbed av Saint-Maurice.
Charles Journet deltok på den siste sesjonen av Det andre Vatikankonsil. Til tross for denne korte deltakelse var Journet en ganske innflytelsesrik skikkelse ved konsilet. Han støttet opp om dokumentene Dignitatis humanae og Nostra aetate og støttet også kirkens tradisjonelle lære om skilsmisse.[8]
Han støttet sw brasilianske sosialistenes leder Miguel Arraes, og protesterte da han ble fengslet av det brasilianske militære i 1960-årene.[9]
Journet var nær venn av filosofen Jacques Maritain. Sammen med Maritain initierte han trosbekjennelsen til Guds folk, som ble presentert for pave Paul VI og publisert i 1968. Journet var et ledende medlem av kardinalkommisjonen som ble gitt i oppdrag av paven å lage et korrigerende tillegg til undervisningsarbeidet fra 1966 kjent som Den hollandske katekisme.
I 1973 ble han utnevnt til kardinalprest pro hac vice, og beholdt sin titulærkirke.
Han døde som resultat av å ha glidd på isen og falt. I et kort notat som han etterlot som et testamente, erklærte han sin kjærlighet til Kirken.
Etter sin død ble han gravlagt i karteuserklosteret Valsainte.
Hans saligkåringsprosess er under forberedelse.
Verker
[rediger | rediger kilde]- La place de saint Thomas d'Aquin dans la théologie, Semaine catholique (1921) 115-117; 134- 137; 155-157.
- Le problème du mal, Revue des Jeunes (1924) 120-130.
- Les indulgences, La Vie spirituelle 14 (1926) 250-254.
- Chronique sur le protestantisme, le libéralisme, la politique, Nova et Vetera 1 (1927) 66-87.
- La Légende du Grand Inquisiteur, Nova et Vetera 1 (1932) 77-100.
- Introduction à la théologie. Paris, 1947.
- L'Église du Verbe incarné, Essai de théologie spéculative. tomes I-III, Paris, Desclée de Brouwer, 1941, 1951, 1969.
- Vom Geheimnis der Gnade. Paulusverlag, Freiburg/Schweiz 1962.
- Die katholische Lehre über das Fegfeuer. Miriam Verlag, Jestetten 1990, ISBN 3-87449-211-7.
- Wie im Himmel so auf Erden. Meditationen über das Vaterunser. Adamas Verlag, Köln 2000, ISBN 3-925746-86-2.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Filippo Bernardini (1884-1954) *1933
- Biskop François Charrière (1893-1976) *1945
- Kardinal Charles Journet (1891-1945) *1965[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 20287[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 009883[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 124570231, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martin Klöckener: Der Internationale Rat der Christen und Juden und die Universität Fribourg. I: Konrad-Adenauer-Stiftung: Zeit zur Neu-Verpflichtung, 2009. Lest 9. august 2010
- ^ New Thinking on Divorce. Time. 18. mars 1966. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Hard Blow for the Hard Line. Time. 30. april 1965. Arkivert fra originalen 3. februar 2011. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ journet, lest 6. desember 2021