Caspar Kauffeldt
| Caspar Kauffeldt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. feb. 1773 | ||
| Død | 19. aug. 1843 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Caspar Kauffeldt (1773–1843) etablerte Gjøvik Glassverk (i 1807)[1] – og ble internasjonalt anerkjent – både for kvalitet og for den spesielle fargen gjøvikblå. Kauffeldts entrepenørskap la grunnlaget for byen Gjøvik. Rundt glassverket ved Hunnelva vokste det frem et lite tettsted[2][3] som formelt ble by i 1861. Sentrum av Gjøvik ligger for en stor del på tidligere Gjøvik gård som Kauffeldt og hans familie eide.[4][5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Caspar Kauffeldt ble født på Biri i 1773.[6] Hans far Bernt Kauffeldt (1740-1791) innvandret til Norge fra Mecklenburg/Pommern i 1764 og ble bestyrer for det statlige Biri Glasværk. Moren var Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822). Caspar gikk i lære hos faren og besøkte blant annet utsalg i Christiania og København i sin læretid. Caspar fikk etterhvert ansvar for den forretningsmessige delen av driften. I 1790 reiste Caspar Kauffeldt i hemmelighet til Mecklenburg og Pommern for å verve flere glassblåsere til Biri. På den tiden var glassblåserne bundet til sine glassverk med strenge avtaler og det var forbudt å friste noen til å bytte jobb. Kauffeldt lykkes med ærendet og fikk med seg flere fagarbeidere. Ved faren Bernts død i 1791 overtok Caspar (18 år gammel) driften av glassverket på Biri sammen med moren og i 1794 bestyrte han glassverket alene til 1809.[1][5]
Caspar Kauffeldt var gift med Ingeborg Lysgaard (1777-1859) som var niese av eidsvollsmannen Anders Lysgård, Kauffeldt-familiens nabo på Biri.[5]
Virke
[rediger | rediger kilde]Caspar Kauffeldt bestemt seg for å etablere glassverk på Gjøvik (Hunn i Vardal) og driften kom i gang i 1807 (det var Norges første private glassverk). Han forberedt etableringen på Gjøvik fra 1803 ved å ansatte flere folk på Biri enn det var bruk i den hensikt å overføre dem til Gjøvik. I 1804 kjøpte han Nedre Gjøvik gård og reiste der et stort våningshus.[2][1] Ved kjøp av gården fikk han hånd om Hunnselva.[5] I tilknytning til glassverket i Vardal etablerte han sagbruk, mølle, garveri og vadmelstampe. Kauffeldt ble etterhvert en svært rik mann. Fra 1824 var Kauffeldt medeier i glassverkene på Biri og i Hurdal. Han var engasjert i den nasjonale bevegelse omkring 1814 og signerte fullmakten til utsendingene til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Da prins Christian Fredrik reiste mot Trondheim i februar 1814 ble han mottatt hos Kauffeldt på Nedre Gjøvik gård og fikk omvisning på glassverket.[6]
Glassverket ble nevnt som en begrunnelse da kjøpstadsrettigheter ble vurdert i 1824 (Lillehammer ble foretrukket som ny kjøpstad i Opplandene). I 1843 ble verket nedlagt og stedet truet av fraflytting. Kauffeldts ugifte og barnløse sønn Wexel Hans Kauffeldt (1801- mars 1860) testamenterte i 1857 sin formue til Gjøvik og Vardal kommuner forutsatt Gjøvik fikk bystatus innen 5 år. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter ved lovvedtak 21. januar 1860. Gjøviks sentrum er på Nedre Gjøvik gårds grunn. Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte gården i 1861 fra Wexel Hans Kauffeldts bo. Hansen giftet seg med Mjøens datter August og deres sønn Alf Mjøen var senere innehaver av gården.[4][5]
Plassen ved Kauffeldtgården, glassverkets bygning fra tidlig 1800-tall,[7] har navnet Kauffeldts plass.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Korshavn, Jan Håvar (1994). Norske empireglass. Gjøvik: Gjøvik historielag. ISBN 8209323212 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - ^ a b Mollgard, Reidar (1961). På fedres gamle veier. Gjøvik: [s.n.]
- ^ Mæhlum, Lars (18. september 2024). «Gjøvik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. desember 2024.
- ^ a b Gjøvik i tekst og bilder. [Gjøvik]: Historielaget. 1986. ISBN 8290323093.
- ^ a b c d e Froknestad, Heidi (15. november 2019). ««En nyttig Hage og smuk Lystpark»». Norsk museumstidsskrift. 2. 5: 124–140. doi:10.18261/issn.2464-2525-2019-02-04. Besøkt 25. desember 2024.
- ^ a b Minken, Anne (2002). Innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres (1741-1865). Bergen: Program for kulturstudier, Norges forskningsråd. ISBN 8276343856.
- ^ Blichfeldt, Leif (1981). Det var en gang. [Gjøvik]: E. Blichfeldt. ISBN 8299081602.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Caspar Kauffeldt på Lokalhistoriewiki