Carnuntum

Carnuntum var en romersk militærleir ved Donau i provinsen Noricum og etter 100-tallet e.Kr. hovedstad for provinsen Øvre Pannonia. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios omtalte den som Καρνους. Dens levninger er lokalisert i Niederösterreich halvveis mellom Wien og Bratislava på området som i dag kalles for «Den arkeologiske parken Carnuntum» som dekker et område på nær of 10 km² i nærheten av dagens landsbyer Petronell-Carnuntum og Bad Deutsch-Altenburg.^[1]

Historie

Carnuntum var fra begynnelsen av en romersk militærleir, castrum. Dets navn er alltid skrevet med «K» på monumenter og er avledet fra keltisk karn- («varde»). Dets navn opptrer første gang i historien under styret til Augustus (år 6 e.Kr.) da Tiberius gjorde den til sin militærbase for krigføringen mot Maroboduus (Marbod), en leder av den germanske stammen markomannere. Betydelig romanisering skjedde da byen var valgt som garnison for Legio XV Apollinaris. Noen få år senere ble den et senter for de romersk befestningene langs Donau fra Vindobona (i dag Wien) til Brigetio (Ó-Szőny).^[2] Under Trajan eller Hadrian ble Carnuntum fast base for Legio XIV Gemina og hovedstad for Øvre Pannonia.

Selv i romersk tid hadde stedet en historie som et betydelig senter for handel med rav, fraktet fra nord av handelsfolk som solgte det videre til Italia. Hovedimporten av rev krysset Donau ved Carnuntum. Stedet ble gjort il en municipium av Hadrian (Aelium Carnuntum). Marcus Aurelius bodde her i tre år (172-175) i løpet av sin tid hvor han drev krig mot markomannerne, og han skrev deler av sin bok Meditasjoner her. Septimius Severus, en tid guvernør av Pannonia, ble utropt som keiser av sine soldater her i 193 for å erstatte keiser Pertinax som hadde blitt myrdet. I 308 innkalte den gamle keiser Diokletian et historisk møte med sine med-keisere Maximian og Galerius i Carnuntum for å løse den voksende spenningen innenfor tetrarkiet = firemannsveldet. Det førte til sist for religionsfrihet for Romerriket. På 300-tallet ble stedet ødelagt av germanske angripere. Selv om det ble delvis gjenoppbygd av Valentinian I, klarte det aldri å komme tilbake til sin tidligere betydning, og Vindobona ble isteden det fremste militære senteret. I løpet av barbarinvasjonene eller folkevandringstiden ble Carnuntum til sist oppgitt og benyttet som gravlund og som en kilde for bygningsmaterialer for byggeprosjekter andre steder. Til sist ble levningene dekket av råtnende plantematerialer. Faktisk er bakkenivået i dag rundt 1,5 meter høyere enn i romersk tid.

I dag

Den arkeologiske parken Carnuntum består av tre steder:

Museum, Heidentor og amfiteater i nærheten av Petronell
Utgravninger i hagen til festningen Petronell
Museum Carnuntinum

Den sivile by

levningene av den sivile by strekker seg rundt dagens landsby Petronell-Carnuntum. Det er flere steder hvor man kan se den sivile byen: det romersk bykvarteret er et friluftsmuseum, palassruiner, amfiteater, og Heidentor.

Det romerske kvarteret var den ytre enheten av den tidligere sivile byen. Ruinene er i friluft direkte i dagens landsby. Et av de antikke husene, Lucius' hus, har blitt gjenoppbygd ved tradisjonelle teknikker og ble åpnet for almenheten den 1. juni 2006.

Sentrum (forum) av den sivile byen lå ved siden av palassruinene, også referert til som store offentlige romerske bad.

Et stykke utenfor byen var et stort amfiteater som kunne romme opp til 15 000 tilskuere. En plate med inskripsjoner funnet ved stedet hevder at denne bygningen var det fjerde største amfiteater i hele Romerriket.

Heidentor

Mellom 354 og 361 e.Kr. ble en stort triumfbue reist ved siden av leiren og byen. Samtidige rapporter antyder at keiser Konstantius II hadde bygget det for å feire sine seire. Da levningene av Carnuntum forsvant etter folkevandringsperioden forble monumentet igjen som en isolert bygning i et naturlandskap og fikk germanere nordfra til å tro at det var graven til en hedensk kjempe. Av den grunn kalte de det for Heidentor («Hedningeporten»).

Den militære byen

Den eneste gjenværende bygningen i den militære byen er et amfiteater som er lokalisert rett utenfor den befestede militærleiren. I dag viser et lite tilstøtende museum historien til gladiatorer.

Gladiatorskolen

I september 2011 førte undersøkelser ved hjelp av flyfoto og radar som trengte ned i bakken til oppdagelsen av konturene av en antikk romersk gladiatorskole som var likestilt Ludus Magnus' gladiatorskole i Roma og dekket et område som utgjorde rundt 0,280 hektar.^[3]

Museum Carnuntinum

Det arkeologiske museum Carnuntinum, som er lokalisert i landsbyen Bad Deutsch-Altenburg ved elven Donau, viser betydelige arkeologiske finn fra den antikke byen.

I skjønnlitteraturen

Den tysk-østerrikske forfatteren Guido von List (1848–1919), som tilhørte völkisch-bevegelsen, var såpass imponert over ruinene i Carnuntinum at han baserte sin første roman på emnet: Carnuntum, utgitt i to bind i 1888. Etter dennes suksess fulgte ytterligere to romaner om germanske stammer som førte til at han ble feiret av pangermanismen.

En annen, enklere roman, Household Gods (1999) av Harry Turtledove og Judith Tarr har hovedsakelig lokalisering i Carnuntum i tiden under Marcus Aurelius, men ikke utelukkende da det er en science fiction-roman med tidsreiser.