Carl von Cardell
| Carl von Cardell | |||
|---|---|---|---|
 Carl von Cardell Litografi av Alexander Wetterling | |||
| Født | 19. april 1764 (dåpsdato)[1] Demmin[2] Pommern i dagens Tyskland | ||
| Død | 17. september 1821 (57 år)[3] Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sverige (1791–) Kongeriket Preussen (–1790) | ||
| Gravlagt | Hedvig Eleonora Church | ||
| Medlem av | Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1796–) | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pour le Mérite (1813)
Storkorskommandør av Sverdordenen (1817) 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1814) 1. klasse av Sankta Annas orden (1814) Ridder av Sverdordenens store kors (1814) Ridder av Nordstjerneordenen (1804) Kommandør av Sverdordenen (1814) | ||
| Troskap | Kongeriket Preussen, Sverige | ||
| Våpenart | Svenska armén | ||
| Militær grad | Generalløytnant (1820) | ||
| Deltok i | Napoleonskrigen 1812-14 Invasjonen av Norge 1814 | ||
Carl Friedrich von Cardell opprinnelig Kobes (døpt 19. april 1764 i Demmin i Pommern, død 17. september 1821 i Stockholm), var en svensk friherre, militær; generalfelttøymester og sjef for artilleriet og generalløytnant.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cardell var sønn av justisborgermesteren i Dennim Karl Friedrich Kobes og Wilhelmina Kolhard. Han var sannsynligvis elev ved Dennims latinskole og deretter i 1779 ved Dennims gymnasium. I 1780 begynte han i militærtjeneste ved det prøyssiske ingeniørkorpse (svensk: pontonjärkåren) i Berlin, avla offisereksamen i 1786 og ble fenrik i 1787.
Til Sverige
[rediger | rediger kilde]Cardell gikk i svensk tjeneste i 1789 som kaptein ved Hinzensternska infanteribataljon. Året etter tok han avskjed fra sin prøyssiske tjeneste og i fikk i begynnelsen av 1791 tillatelse til å gå i svensk tjeneste. Da hadde han allerede året før blitt tildelt tysk adelskap med navnet Kobes von Cardell.[1]
Etter forslag fra Cardell ble det i 1792 opprettet en tropp med ridende artilleri i Stralsund i svensk Pommern. Det ble dermed skapt en mobil enhet for artilleristøtte til kavaleriet, Cardell ble der major samme år og brigadesjef for det nyoppsatte ridende artilleriet i 1793. I 1795 ble han utnevnt til oberstløytnant og generaladjutant for flygeln. I 1807 ble han utnevnt til oberst og sjef for Kungl Wendes artilleriregemente der alt ridende artilleri inngikk. I 1813 ble han generalmajor. I 1816 ble han generalfelttøymester og sjef for artilleriet og i 1820 ble han utnevnt til generalløytnant.
Da den svenske arméen i 1813 gikk i felt, fikk von Cardell kommando over reserveartilleriet og gjorde med det betydelig innsats i slaget ved Großbeeren, slaget ved Dennewitz og folkeslaget ved Leipzig i 1813. Han deltok også som sjef for feltartilleriet i felttoget mot Norge i 1814.
I 1815 fikk han i oppdrag å lage en plan for nyorganisering av det svenske artilleriet, både med hensyn til materiell og personale. Denne planen ble fastlagt i 1816, von Cardell ble også utnevnt til leder for det svenske artilleriet. I stillingen som generalfelttøymester la han ned mye arbeide vedrørende produksjonen av krutt og våpen. På hans forslag ble det også i 1818 opprettet et artilleriläroverk ved Marieberg (den senere Krigshögskolan).
Calr von Cardell var en av Krigsvetenskapsakademins stiftere i 1796 og ble i 1815 akademins æresrepresentant (svensk: hedersledamot). Han ble i 1818 friherre.
Utevnelser
[rediger | rediger kilde]- 1789 Kaptein
- 1792 Major (arméen)
- 1793 Major (artilleriet)
- 1795 Oberstløytnant (artilleriet)
- 1797 Oberstløytnant (Wendes artilleriregemente)
- 1802 Oberst (arméen)
- 1807 Oberst (artilleriet)
- 1813 Generalmajor (arméen)
- 1816 Generalfelttøymester
- 1820 Generalløytnant
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Carl von Cardell», fra Svenskt biografiskt handlexikon