Breim gamle kirke
Breim gamle kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Gloppen | ||
Byggeår | 1670 | ||
Endringer | Farge endret fra rød til hvit Revet 1887 | ||
Kirkegård | Kirketomtens mål | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Tømmer | ||
Byggemateriale | Tre, rødmalt, senere hvit | ||
Mål | Kirketomtens mål 80 x 15-20 meter | ||
Tårn | Klokketårn over våpenhuset, med spir | ||
Beliggenhet | |||
Breim gamle kirke på Commons |
Breim gamle kirke (også omtalt som Ree kirke, Reed Kyrkje og gamle Breimskyrkja) var en langkirke fra 1670 beliggende på gården Hetle ved Breimsvatnet vest for Reed i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kirken stod i mer enn 200 år og ble først revet i 1887 etter at nye Breim kirke ble reist 500 meter mot sør, på området kalt Reøyane.
Plasseringen nær Breimsvannet kan forklares med god tilgang vannveien, først for byggingen og tilførsel av materialer, og deretter for bygdefolket som blant annet kom med båt. Folk fra Kandal på vestsiden og Førde i Jølster og Årdal i Breim mot sør soknet til kirken.
En synfaring på kirken i 1722 karakteriserte bygget som en god tømmerbygning. Kirken var malt innvendig. Taket skal ha vært blått med stjerner, sol og måne, samt flere figurer. Veggene var dekorerte med engler og apostler og skapninger med lange tunger. I tillegg var det malt blomstrer på vegene.
Gimmestad gamle kirke ved Gloppefjorden, som ble bygget i 1692, har en arkitektur som skal ha vært inspirert av denne kirken. Kirken på Reed var trolig rødmalt fra ferdigstillelse slik kirken på Gimmestas ble det. I etterkant av reformasjonen var kjærlighetsfargen rødt vanlig brukt på kirker. Bildet av fotograf Axel Lindahl (1841–1906) viser en hvit kirke. Det kan tyde på at kirken ble malt hvit en gang på 1800-tallet.
Kirkegården er siden fredet. Det kirkelige fellesrådet i Gloppen planlegger å ruste opp hele området. Spesielt murene er skadet av flomvann i årenes løp.
Historie
[rediger | rediger kilde]De tidligste skriftene som omtaler Reed som kirkested er fra 1308. Der omtales Res Kirkia a Breidefne. Plasseringen av kirken er ikke kjent, men det er naturlig å tenke at den lå forholdsvis tett på Breimsvatnet. I et brev fra bispen i 1339 står det at kirken er sterkt skadet av brann eller uvær. Det antas at skadene har vært så store at en ny kirke ble bygget. Den nye kirken var trolig en stavkirke.
Stavkirken fra 1339 ble erstattet av en ny kirke 1620. Bygget var en forholdsvis stor korskirke med tårn og våpenhus mot vest, kor mot øst og et høyt sutak lagt med høvlede bord. Bygget trehvitt inne og satt med tjære utvendig. Bygget har trolig vært skrøpelig, for over de kommende årene er det omtalt en rekke reparasjoner. I 1663 stod kirken falleferdig. Det ble besluttet å bygge en ny.
Den nye kirken ble bygget i tømmer, og stod ferdig i 1670, noe mindre enn den gamle.