Orientfink

Orientfink
	Nomenklatur
	Chloris sinica; Linnaeus, 1766
	Synonymi
	Carduelis sinica, ; Fringilla sinica
	Populærnavn
	orientfink ; (orientalsk grønnfink)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Finkefamilien
Slekt	Chloris
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	nåle- og blandingsskog
Utbredelse:	Øst- og Sørøst-Asia
	Inndelt i
	se inndeling;

Orientfink (Chloris sinica) er en spurvefugl i finkefamilien og består som seks taxa. Arten er endemisk for Øst- og Sørøst-Asia.^[4]

Biologi

Orientfink minner om grønnfink (C. chloris), men fjærdrakten har større kontraster. Hannen i nominatformen er tilnærmet sort mellom nebbroten og øynene, mens boninfinkhannen er lysere utfarget i dette området. De andre underartene er en mellomting av de to nevnte. Hunnene til de ulike underartene minner om en blassere utfarget boninfink. Den måler cirka 12,5–14 cm og veier omkring 17–22 g.^[4]

Boninfink (C. s. kittlitzi) representerer ei avvikende genetisk linje fra alle andre kjente populasjoner av orientfink,^[5] men mer forskning er nødvendig for å avklare om det er snakk om en selvstendig art.^[4]

Arten er både standfugl og trekkfugl (i den nordøstre utbredelsen), avhengig av utbredelsen. Der trives i lavlandet og lavereliggende bredbladet montan lauvskog og barskog, opp mot 2 400 moh. utenfor hekketiden. Arter eter frø og korn fra en rekke ulike arter, og av og til også små insekter. Den leter etter mat både i trær, kratt og på bakken - herunder også på fuglebrett der sånt finnes. I hekketiden opptrer fuglene gjerne parvis eller i små flokker, men utenfor hekketiden kan den opptre i flikker på opp til 1 000 individer.^[4]

Orientfinken hekker i tidsrommet mars–august, og det er vanlig med to kull per sesong. Redet er formet som en dyp skål og gjort av tørt gress og andre plantefibrer og dyrehår, gjerne plassert 3–9 m over bakken i en busk eller lignende (inkludert bambus). Hunnen legger 3–5 egg, som ruges av henne alene. inkubasjonstiden varer i 12–15 dager.^[4]

Inndeling

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).^[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[2] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Passeroidea
      - Fringillidae, finkefamilien
        Fringillinae, (sanne finker)
        
        Euphoniinae, (neotropisfinker eller neotropiske finker)
        
        Carduelinae, (stillitsfinker)
        Coccothraustini (kjernebitere)
        
        Drepanidini, (hawaiifinker)
        
        Carpodacini
        
        Pyrrhulini, (dompaper og nære slektninger)
        
        Carduelini, (stillitser og nære slektninger)
        Haemorhous
        
        Rhodospiza
        
        Rhynchostruthus
        
        Chloris
        C. chloris, grønnfink
        
        C. sinica, orientfink
        C. s. sinica, Kina og Vietnam (Tonkin og kysten av Annam)
        
        C. s. ussuriensis, Nordøst-Kina (det sørøstre Indre Mongolia østover til det sørlige Heilongjiang, Liaoning og Hebei), Koreahalvøya og Sørøst-Russland (Ussuriland)
        
        C. s. chabarovi, Russlands fjerne østen (Amurland) og Nordøst-Kina (sør i Indre Mongolia og nord i Heilongjiang)
        
        C. s. kawarahiba, Kamtsjatkahalvøya, Sakhalin, Kurilene og Japan (Hokkaido)
        
        C. s. minor, det ekstremt sørlige Sør-Korea (Jeju) og Japan (Hokkaido–Kyushu, inkludert Tsushima og Izuøyene)
        
        C. s. kittlitzi, boninfink, endemisk for Ogasawara (Boninøyene) og Iwo Jima
        
        C. spinoides, himalayafink
        
        C. monguilloti, vietnamfink
        
        C. ambigua, yunnanfink
        
        Linurgus
        
        Crithagra
        
        Linaria
        
        Acanthis
        
        Loxia, korsnebber
        
        Chrysocorythus
        
        Carduelis, stillitser
        
        Serinus, (irisker)
        
        Spinus

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. september 2023. Besøkt 27. september 2023.
^ ^a ^b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for orientfink Chloris sinica som LO (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 27. september 2023.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Clement, P. (2018). Oriental Greenfinch (Chloris sinica). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61335 on 21 March 2018).
^ Saitoh, T., Sugita, N., Someya, S., Iwami, Y., Kobayashi, S., Kamigaichi, H., Higuchi, A., Asai, S., Yamamoto, Y. & Nishiumi, I. (2015) DNA barcoding reveals 24 distinct lineages as cryptic bird species candidates in and around the Japanese Archipelago. Mol. Ecol. Res. 15(1): 177–186.
^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona

Eksterne lenker

(en) Orientfink i Global Biodiversity Information Facility
(no) Orientfink hos Artsdatabanken
(en) Orientfink hos ITIS
(en) Orientfink hos NCBI
(en) Kategori:Chloris sinica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Chloris sinica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chloris sinica – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. september 2023. Besøkt 27. september 2023.

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-2] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[fremmedart-3] Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for orientfink Chloris sinica som LO (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 27. september 2023.

[Clement_(2018)-4] Clement, P. (2018). Oriental Greenfinch (Chloris sinica). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61335 on 21 March 2018).

[Saitoh_''et_al.''_(2015)-5] Saitoh, T., Sugita, N., Someya, S., Iwami, Y., Kobayashi, S., Kamigaichi, H., Higuchi, A., Asai, S., Yamamoto, Y. & Nishiumi, I. (2015) DNA barcoding reveals 24 distinct lineages as cryptic bird species candidates in and around the Japanese Archipelago. Mol. Ecol. Res. 15(1): 177–186.

[Collar_''et_al.''_(2017)-6] Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]