Heilongjiang
- Heilongjiang er også det kinesiske navnet på elven Amur.
Heilongjiang | |||
---|---|---|---|
黑龙江 | |||
Land | Folkerepublikken Kina | ||
Status | Provins | ||
Grunnlagt | 1954 | ||
Hovedstad | Harbin | ||
Tidssone | UTC+8 | ||
Areal | 463 600 km² | ||
Befolkning | 38 313 991 (2010[1]) | ||
Bef.tetthet | 82,64 innb./km² | ||
Etniske grupper | Han (95 %) Mandsjuer (3 %) Koreanere (1 %) Mongoler (0,4 %) Hui (0,3 %) | ||
Språk | Oroqen, sørmongolske språk, Daur, Evenkisk, Mandsjuisk | ||
Nettside | www | ||
Posisjonskart | |||
Heilongjiang 48°N 129°Ø | |||
Heilongjiang (forenklet kinesisk: 黑龙江; tradisjonell kinesisk: 黑龍江; pinyin: Hēilóngjiāng; Wade-Giles: Hēi-lúng-chiāng) er en provins helt nord i Folkerepublikken Kina. I 2004 hadde den 38 170 000 innbyggere. Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 黑 for Hei.
Provinshovedstaden er Harbin.
Provinsen grenser i nord og øst til Russland, ved grenseelvene Amur og Ussuri.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er i forhold til sørligere deler av Kina relativt lite man vet om dette området i de eldste tider; det lå langt fra noen sivilisasjon med utviklet skriftspråk, og de arkeologiske funn har ikke vært rike. Fra kinesiske kilder lærer man at dagens Heilongjiang i de tidligste tider ble bebodd av folk som xianbei-, malgal- og khitanfolkene. De østlige deler av Heilongjiang var understilt kongedømmet Balhae fra 600-tallet til 900-tallet. Jursjenerne (Jin-dynastiet), som etterhvert skulle regjere over meget av det nordlige Kina, hadde sine røtter innen Heilongjiangområdet.
Under mandsjuenes Qing-dynasti falt den vestre delen av Heilongjiang under tilsynsområdet for generalen av Heilongjiang, hvis maktområde ifølge Nertsjinsktraktaten strakte seg helt nord til Stanovojfjellene; det østlige Heilongjiang lå under generalen av Jilin, hvis myndighet strakk seg øst helt ut til Japanhavet. Disse områdene dypt inne i Mandsjuria var lukket for tilvandring av han-kinesere.
I 1858 og 1860 ble Qing-Kina tvunget til å avstå alle sine områder hinsides elvene Amur og Ussuri til Russland, noe som avskar Kina fra tilgangen til Japanhavet og gav Heilongjiang sin nåværende nordgrense. Samtidig åpnet regjeringen for hankinesiske migranter, noe som raskt skulle endre områdets demografi og kultur. For tidlig på 1900-tallet var hankineserne den helt dominerende folkegruppen der.
I 1932 ble hele området del av den japanske marionettstaten Manchukuo.
Etter japanernes nederlag i 1945 rykket sovjetiske styrker inn i Mandsjuria og overlot kontrollen over landsdelen til de kinesiske kommunistene. Harbin ble den første storbyen som de kinesiske kommunistene kontrollerte. Herfra klarte de å trenge Kuomintang tilbake på hele det kinesiske fastlandet og vinne den kinesiske borgerkrigen.
Fra sent i 1945 og fremover var provinsen Heilongjiang offisielt kun den vestlige delen av delen nåværende provinsen, og hovedstaden var Qiqihar. De østligere områdene utgjorde provinsen Hejiang, med hovedsete i Jiamusi, og provinsen Songjiang, med hovedsete i Harbin. I 1954 ble de tre provinsene slått sammen.
Under kulturrevolusjonen ble Heilongjiang utvidet til å omfatte også Hulunbuir og noen andre områder som inntil da tilhørte den autonome regionen Indre Mongolia. Dette ble senere for det meste reversert.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Heilongjiang er delt inn i 13 enheter på prefekturnivå (Én subprovinsiell by, 11 byprefekturer og ett prefektur).
Kart | # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Administrativt sentrum | Type |
---|---|---|---|---|---|---|
1 | Harbin | 哈尔滨市 | Hā'ěrbīn Shì | Daoli | Subprovinsiell by | |
2 | Daqing | 大庆市 | Dàqìng Shì | Sartu | Byprefektur | |
3 | Hegang | 鹤岗市 | Hègǎng Shì | Xingshan | Byprefektur | |
4 | Heihe | 黑河市 | Hēihé Shì | Aihui | Byprefektur | |
5 | Jiamusi | 佳木斯市 | Jiāmùsī Shì | Qianjin | Byprefektur | |
6 | Jixi | 鸡西市 | Jīxī Shì | Jiguan | Byprefektur | |
7 | Mudanjiang | 牡丹江市 | Mǔdānjiāng Shì | Aimin | Byprefektur | |
8 | Qiqihar | 齐齐哈尔市 | Qíqíhā'ěr Shì | Longsha | Byprefektur | |
9 | Qitaihe | 七台河市 | Qītáihé Shì | Taoshan | Byprefektur | |
10 | Shuangyashan | 双鸭山市 | Shuāngyāshān Shì | Jianshan | Byprefektur | |
11 | Suihua | 绥化市 | Suíhuà Shì | Beilin | Byprefektur | |
12 | Yichun | 伊春市 | Yīchūn Shì | Yichun | Byprefektur | |
13 | Daxing'anling | 大兴安岭地区 | Dàxīng'ānlǐng Dìqū | Jiagedaqi | Prefektur |
Disse 13 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 130 enheter på fylkesnivå (65 distrikter, 19 byfylker, 45 fylker og ett autonomt fylke). Disse er igjen inndelt i 1284 enheter på kommunenivå (473 bykommuner, 400 kommuner, 58 etniske kommuner og 353 subdistrikter).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China: Provinces and Major Cities Citypopulation.de
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Heilongjiang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 黑龙江 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons