Bjørn Haug
Bjørn Haug | |||
---|---|---|---|
Født | 16. des. 1928[1]![]() Oslo | ||
Død | 8. apr. 2020[2]![]() Oslo[3] | ||
Beskjeftigelse | Dommer, advokat ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–1954) (akademisk grad: cand.jur., studieretning: juss) University of California, Berkeley (1958) (akademisk grad: LL.M.) Oslo Handelsgymnasium | ||
Ektefelle | Agnes Nygaard Haug (1956–)[1][4] | ||
Barn | Charlotte Haug | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bjørn Haug (1928–2020)[5] var en norsk jurist som var regjeringsadvokat i 21 år og deretter dommer i EFTA-domstolen fra den ble opprettet i 1994. Fra 1995 til han gikk av i 2000, var han domstolens president.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bjørn Haug vokste opp i Oslo og tok examen artium i 1947. Året etter tok han studentfagkurs ved Oslo handelsgymnasium. Så studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. i 1954.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Deretter var han sekretær i Finansdepartementet og dommerfullmektig i Tønsberg. Fra 1956 til 1959 var han førstesekretær i Justisdepartementets lovavdeling. I denne tiden hadde han permisjon for å ta Master of Laws-graden ved University of California, Berkeley i 1958, Han var fullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1959 til 1961 og ble høyesterettsadvokat 1961.
Erfaring fra næringslivet skaffet han seg som jurist i Christiania Spigerverk fra 1962 til 1972. Fra 1967 var han juridisk direktør og medlem av konsernledelsen.
I 1972 ble han utnevnt til regjeringsadvokat, en jobb han hadde til han i 1994 ble utnevnt til dommer i EFTA-domstolen. I denne tiden hadde han ansvaret for å omorganisere embetet og bygge det ut. Han førte også selv et stort antall saker, blant andre saken om utbyggingen av Alta-vassdraget i 1981 og avskjedssaken mot Børre Knudsen i 1983. For den internasjonale domstolen i Haag prosederte han grensetvisten mot Danmark om havområdet mellom Grønland og Jan Mayen i 1993.
Fra 1982 til 1988 var han også riksmeglingsmann. Han var gift med dommer Agnes Nygaard Haug. Legen Charlotte Haug, tidligere redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening, er deres datter. Professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes er deres svigersønn.
Haug døde 8. april 2020 i Oslo.[6]
Verv
[rediger | rediger kilde]- Leder av Bedriftsdemokratinemnda 1973–93
- Leder av Petroleumsinntektsutvalget 1974–76,
- Den Norske Nobelkomites representant som revisor i Nobelstiftelsen i Stockholm 1973–2000
- Styreformann i Den Norske Opera 1975–81.
- Formann i panelet som utmålte erstatninger Irak skulle betale etter invasjonen og okkupasjonen av Kuwait 1996–2001
Heder
[rediger | rediger kilde]- Kommandør av St. Olavs Orden 1982.
- Kommandør av den svenske Nordstjärneorden.
- Storkorset av den luxembourgske Ordre de Mérite.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Torstein Eckhoff: Sivilprosess, redaktør av 2. utgave fra 1971
- Skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. Foreløpig utredning fra Petroleumsinntektsutvalget, 1975
- Mange jern i ilden: Tilbakeblikk på et aktivt yrkesliv 2008
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ eavis.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sven Ole Fagernæs, Fredrik Sejersted, Tolle Stabell og Elisabeth Stenwig (17. april 2020). «Nekrolog: Bjørn Haug». Aftenposten. Besøkt 22. april 2020. «Da tidligere regjeringsadvokat og riksmeglingsmann Bjørn Haug døde 8. april, 91 år gammel, var et langt og rikt og meningsfylt liv over.»
- ^ «Nekrolog». Aftenposten. 17. april 2020. s. 58.