Bergensbakken
Bergensbakken | |||
---|---|---|---|
Sted | Bergen | ||
Åpnet | 1936 | ||
Ute av bruk siden | 1948 | ||
K-punkt (bakkest.) | K45 | ||
Anerkjent bakkerekord | 49,5 m - Asbjørn Ruud, 7. januar 1940 | ||
Bergensbakken 60°24′47″N 5°22′34″Ø |
Bergensbakken er en tidligere hoppbakke i Byfjellene i Bergen.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Bakken ble bygd i 1936/37 og var i bruk fram til 1948. Bakken ligger på østsiden av Rundemanen i et området kalt Hyttelien, på toppen av Våkendalen. Drivkraften bak prosjektet med å få bygd Bergensbakken var Johan N.L. Blytt. Bergen kommune, Bergens Telefonkompani og Bergen Rederiforening var de store bidragsyterne i arbeidet med å få reist bakken, men også mange private bidro med penger og utallige dugnadstimer.
Bergensbakken var svært værutsatt og en ny bakke Granbakken ble bygget i 1946/47 til erstatning ved Skomakerdiket på Fløyen.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Første gang det ble hoppet i bakken var 14. november 1937, mens siste gang var den 14. mars 1948. Det ble avholdt flere store og mindre konkurranser i bakken i det tiåret den var i drift. En rekke av de store norske profiler var med på konkurranser i Bergensbakken. Asbjørn Ruud vant en konkurranse, OL–vinner Petter Hugsted ble nummer to i 1948 og Birger Ruud deltok hele tre og vant to ganger i Bergensbakken.
Den offisielle bakkerekorden i bakken ble satt av Asbjørn Ruud 7. januar 1940 og var på 49,5 meter, men på trening var det hoppet drøyt 55 meter i bakken.
Nedlagte hoppbakker
[rediger | rediger kilde]- Gimlebakken på Ulriken, første Bergensrennet i Bergens Turnforenings regi, 1908
- Norrønabakken på Langelien, 1909
- Soriabakken ved Gimlebakken, 40 meters bakke, 1924
- Vikingbakken ved Vareggen, 39 meter som bakkerekord, 1925
- Riplebakken på Totland, 50 meters bakke, fra slutten av 1920-tallet
- Olympiabakken på Ulriken, 30 meters bakke, fra slutten av 1930-tallet
- Bergensbakken[2] bak Rundemanen, 45 meters bakke, 1936–1948
- Granbakken på Fløyen, 40 meters bakke, 1946–1991