Bergand
| Bergand | |||
|---|---|---|---|
 Hunn og hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aythya marila (Linnaeus, 1761) | |||
| Populærnavn | |||
| bergand[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Slekt | Aythya | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | innsjøer på tundra og taiga | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Bergand (Aythya marila) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bergand hekker i Norge spredt og fåtallig i fjellet over hele landet. Arten foretrekker grunne og næringsrike innsjøer med god forekomst av krepsdyr og insekter, gjerne fisketomme vann, i Sør-Norge fortrinnsvis over tregrensen. Tidligere hekket arten også i fjellbjørkeskogen, som på Møsvasstangen i Telemark. Bergendene i Sør-Norge hekker høyere opp i fjellet enn tidligere. De sørligste hekkeområdene i Norge er i Telemark og Hordaland (på Hardangervidda). Berganda overvintrer delvis langs norskekysten, men de fleste trekker trolig ut av landet og overvintrer langs kysten i Vest-Europa.
Ernæring
[rediger | rediger kilde]Bergender ernærer seg hovedsakelig av animalsk føde, spesielt muslinger og snegler, i mindre grad spiser de også frø og blader fra tang og tare.
Jakt
[rediger | rediger kilde]Bergand er fredet I Norge, men kan forveksles med toppand. Bergand-hannen er større og har svarte og hvite striper/prikker på ryggen. Bergand-hunnen er lysere på hodet enn toppand-hunnen som mangler det hvite rundt nebbrota.
Rødlistevurdering
[rediger | rediger kilde]Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 300 og 640 individer, og den ble da vurdert som i nedgang. Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori sårbar VU basert på kriteriet D1 (250-1000 reproduserende individer). Vurderingsperioden for bergand er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)). Det finnes ingen kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer for arten i Norge, men regionale rapporter tyder på omfattende nedgang siden begynnelsen av 1990-tallet i hele fjell-regionen. Arten følges opp i enkelte områder. I Oppland har berganda i stor grad forlatt tidligere hekkelokaliteter under ca. 1000 moh. Utbredelsen er betydelig innskrenket og den har nå sine kjerneområder i høydelaget 1250-1400 moh. (Opheim 2015). Overvåking i 2020 viste ytterligere nedgang, og bestanden vurderes nå til 3-6 par i overvåkingsområdet. Hekkefunn ble ikke konstatert. Bergand var tidligere den vanligste dykkanda på Hardangervidda, men bestanden er nå på et kritisk lavt nivå. Det er tidligere også kjent hekkefunn i enkelte vann i lavlandet på Jæren og Trøndelag, men her forekommer ikke arten lenger. Berganda har gått sterkt tilbake i Dovrefjell-området, og er for eksempel ikke registrert i overvåking og kartlegging av fugl i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt siden 2011. I et undersøkelsesområde i Nord-Trøndelag er bestandsutviklingen vurdert som klart negativ siden betydelig flere par hekket i området for 20-30 år siden (Kroglund & Østnes 2015). Det er lite informasjon om bestand og bestandsutvikling i Nordland, men i Lofoten finnes det fremdeles en kysthekkende bestand, som trolig er i nedgang (O. Heggøy, pers. medd.). I Troms har berganda gått en del tilbake siden midten av 1900-tallet, men bestanden skal ha stabilisert seg fram til 2004. Status de siste årene i dette området er imidlertid ukjent. Arten er fåtallig i Finnmark, og det er ikke informasjon om bestandsendringer.[2]
På bakgrunn av rapportene om den generelle nedgangen i bestander i Norge som beskrevet over, vurderer Artsdatabanken at bestanden nasjonalt er redusert med mer enn 20 % over to generasjoner. Arten vurderes derfor til rødlistekategori sterkt truet EN etter kriteriet C1 ( 20 % de siste to generasjoner). Samtidig tilsier dette rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet A2 (15-30 % reduksjon i bestandsstørrelsen over tre generasjoner). I Sverige er bestanden estimert til ca. 2200 individer, og man har sett en nedgang på ca. 20 % de siste 21 år. Nedgangen har vært spesielt markant de siste to generasjoner. I Finland ble bestanden anslått til 800-1200 individer i 2011, og den er i nedgang. Ifølge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa i kraftig nedgang, og arten er derfor plassert på den europeiske rødlista som sårbar VU. Den europeiske vinterbestanden regnes som fluktuerende.[2]
I hekkeområdene er trolig utsetting av fisk i fisketomme vann, drukning i garn og forstyrrelser (med påfølgende risiko for predasjon) på hekkeplassen viktige faktorer. Arten er jaktbar i flere land der bergender som hekker i Norge trolig overvintrer. I overvintringsområdene kan oljesøl være en trussel på grunn av at bergendene overvintrer i store og tette flokker på tusenvis av individer (Shimmings & Øien 2015). BirdLife International (2020) nevner bifangst ved garnfiske i overvintringsområdene som en viktig negativ påvirkningsfaktor. Klimaendringer, forurensing, offshore vindkraftverk (unnvikelse og dermed tap av habitater for næringssøk) nevnes også. I tillegg kan predasjon fra mink være en potensiell negativ påvirkningsfaktor. Berganda er til forveksling lik den jaktbare arten toppand, og man kan ikke utelukke at noen individer blir skutt på grunn av dette.[2]
Bergand vurderes i 2021 til rødlistekategori sterkt truet EN, på bakgrunn av rapporter om bestandsnedgang og etter kriteriet C1 ( 20 % de siste to generasjoner). Ved rødlistevurderingen i 2015 ble arten vurdert som sårbar VU. Artsdatabanken vurderer at bestanden har vist ytterligere nedgang, som trolig har overskredet 20 % på to generasjoner. Bestandene i våre naboland er også i markant nedgang. Det er imidlertid behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022.
- ^ a b c d e Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av bergand Aythya marila som VU→EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bergand – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bergand i Encyclopedia of Life
- (en) bergand i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bergand hos Artsdatabanken
- (sv) bergand hos Dyntaxa
- (en) bergand hos Fauna Europaea
- (en) bergand hos Fossilworks
- (en) bergand hos ITIS
- (en) bergand hos NCBI
- (en) Kategori:Aythya marila – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aythya marila – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
