Bartel Leendert van der Waerden
| Bartel Leendert van der Waerden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Bartel Leendert van der Waerden 2. feb. 1903[1][2][3][4]  Amsterdam[5][6] | ||
| Død | 12. jan. 1996[1][2][4][7] (92 år) Zürich[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer, matematikkhistoriker, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Amsterdam (1919–1924)[10] Georg-August-Universität Göttingen (1924–1925)[11] Universität Hamburg (1926–1927)[12] | ||
| Doktorgrads- veileder | Hendrik de Vries (1926)[13] | ||
| Far | Theo van der Waerden | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (1934–1945) (ordinær medlem)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1949–) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1951–) (korresponderende medlem)[14] Det saksiske vitenskapsakademiet (1945–1996) (korresponderende medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1996–) (æresmedlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Institute of Mathematical Statistics (1961–) (Fellow of the Institute of Mathematical Statistics)[2] | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1973)[15] Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (1961)[15] Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1985)[15] Cothenius-Medaille (1969) Fellow of the Institute of Mathematical Statistics (1961)[2] | ||
| Arbeidssted | 7 oppføringer
Universitetet i Leipzig (1931–1945)[16]
Universitetet i Zürich (1951–1972)[17] Universitetet i Groningen (1928–1931)[18] Universitetet i Amsterdam (1949–1950) (verv eller stilling: Professor by special appointment)[19][20] Universitetet i Amsterdam (1950–1951) (verv eller stilling: Dutch ordinary professor)[21][22] Shell plc (1945–1947)[23][24] Johns Hopkins University (1947–1948) (verv eller stilling: gjesteforsker)[25] | ||
| Fagfelt | Algebra, kombinatorikk, matematikk,[26] matematikkens historie[26] | ||
| Doktorgrads- studenter | 34 oppføringer
David van Dantzig (1931)[27]
Herbert Seifert (1932)[28] Hans Salié (1932)[29] Helmut Ulm (1936)[30] Yaroslav A. Tagamlitski (1943)[31] Hans Richter (1936)[31] Wouter Peremans (1949)[31] Jan van Deemter (1950)[31] Walter Brödel (1934)[31] Hans Rudolf Fischer (1959)[31] Günther Frei (1968)[31] Herbert Gross (1960)[31] Guerino Mazzola (1971)[31] Erwin Neuenschwander (1972)[31] Wei-Liang Chow (1936)[31] Helmut Schiek (1941)[31] Wyllis Bandler (1963)[31] Fritz Kubli (1970)[31] Siegfried Böhme (1935)[31] Süleyman Sencer (1938)[31] Georg Wintgen (1941)[31] Johannes Heyne (1941)[31] Friedrich Ulmer (1964)[31] Erich Groth (1936)[31] Peter Kall (1963)[31] Hugo Daniel Scolnik (1973)[31] Willy Furter (1973)[31] Cornelis Gijsbert Gerardinus van Herk (1951)[31] Dietmar Onigkeit (1971)[31] Jürg Kohlas (1967)[31] Willi Walser (1967)[31] Herbert Studer (1966)[31] Kurt Germann (1963)[31] Kam-Tim Leung (1957)[31] | ||
| Kjent for | 7 oppføringer
Moderne Algebra
Van der Waerden's theorem Van der Waerden test van der Waerden Permanent Conjecture Van der Waerden notation Van der Waerden number Infeld–Van der Waerden symbols | ||
Bartel Leendert van der Waerden (/ʋardən/) (født 2. februar 1903 i Amsterdam, død 12. januar 1996 i Zürich) var en nederlandsk matematiker.
Livsløp
[rediger | rediger kilde]Van der Waerden er sønn av en matematikklærer. Allerede som ung viste han seg som en matematisk begavelse. I 1919 begynte han sine studier i matematikk i Amsterdam med blant annet Hendrik de Vries som lærer. Senere studerte han i Göttingen under Emmy Noether. I 1928 ble han professor ved Universitetet i Groningen og i årene 1931 til 1945 var han professor og direktør ved matematisk institutt Universität Leipzig. Hans samtidige, Werner Heisenberg og interesse for kvantemekanikk hadde ledet ham dit. Gjennom seminarer ved universitetet fremkom boken Gruppeteoretiske metoder innen kvantemekanikk.
I 1940-årene ble det vanskelig for ham i Tyskland idet han ikke ville oppgi sitt nederlandske statsborgerskap. Etter krigen arbeidet han en tid for Shell i Amsterdam før han gikk til det amerikanske Johns Hopkins University og var professor der i årene 1948-1951. Fra 1951 til 1972 var han professor ved Universität Zürich.
Virke
[rediger | rediger kilde]Han er kjent for sin tobinds lærebok i algebra som utkom første gang i 1930 med tittelen Moderne algebra. Dette arbeidet var sterkt påvirket av forelesninger av Emil Artin og Emmy Noether. Dette var den første læreboken som reflekterte de store endringer som skjedde innen algebra på begynnelsen av det 20. århundre og ble et standardverk gjennom flere tiår.
Han befattet seg også med anvendelser av elementærgeometeri, aksiomer innen geometri, statistikk, topologi og tallteori. Med et så vidt interessefelt er han oppfattet som en av de siste generalistene innen matematikken.[trenger referanse] Van der Waerdens sats er en viktig læresetning innen Ramsey-teori og innen kombinatorikk.[trenger referanse]
I 1953 beviste han sammen med Kurt Schütte «kyssetallproblemet» i tre dimensjoner der en sentral kule kan berøres av maksimalt ytterligere tolv like store kuler. Ifølge Richard Gregory tror en at Isaac Newton mente antallet kunne settes til 13.[32]
I tillegg var han en ledende vitenskapshistoriker og befattet seg særlig med gresk matematikk og algebraens historie.
Van der Waerden ble den 12. januar 1996 innvalgt som æresmedlem i Sächsische Akademie der Wissenschaften, (Det saksiske vitenskapsakademi). Gjennom mange år var han utgiver av de Matematiske Analer.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Algebra, 2 Bde., Springer, 9.Auflage 1993 (in älteren Auflagen "Moderne Algebra" genannt, zuerst 1930/31)
- Einführung in die Algebraische Geometrie, Springer 1973 (reprint einer Serie von Zeitschriftenartikeln, zuerst 1939)
- Gruppen von linearen Transformationen, Springer 1935
- Mathematische Statistik, Springer 1971
- Erwachende Wissenschaft Bd.1 ("Ägyptische, babylonische und griechische Mathematik"), Birkhäuser 1956 (zuerst holländisch 1950, englische Ausgabe "Science Awakening" 1954), in einem 2.Band werden die "Anfänge der Astronomie" behandelt (2.Aufl.1980)
- Die Pythagoräer- religiöse Bruderschaft und Schule der Wissenschaft, Artemis Verlag 1979
- Die Astronomie der Griechen- eine Einführung, Wissenschaftliche Buchgesellschaft 1988
- Geometry and algebra in ancient civilizations 1983
- Geschichte der Algebra, 1985 (engl. A history of Algebra, Springer 1986)
- Group theory and quantum mechanics, 2.ed. Springer 1986 (deutsch "Die gruppentheoretische Methode in der Quantenmechanik", Springer 1932)
- Hrsg. Sources of quantum mechanics 1967, reprint dover 2007 (Nachdruck wichtiger Arbeiten der Quantenmechanik mit historischer Einleitung von van der Waerden)
- Mathematik für Naturwissenschaftler, BI Hochschultaschenbuch 1975
- Meine Göttinger Lehrjahre, Mitteilungen DMV 1997, Nr. 2 (Vortrag von 1979)
- van der Waerden "Die Arithmetik der Pythagoräer", Teil 1, Mathematische Annalen 1947/1949, del 2 er her
- van der Waerden "Zenon und die Grundlagenkrise der griechischen Mathematik", Mathematische Annalen 1940/1
- van der Waerden, Schütte "Das Problem der 13 Kugeln", Mathematische Annalen 1953
- van der Waerden "Spinoranalyse", Nachr.Akad.Göttingen 1928
- van der Waerden "Die Klassifikation der einfachen Lieschen Gruppen", Mathematische Zeitschrift 1933
- van der Waerden "Über die Wechselwirkung von Mathematik und Physik", Elemente der Mathematik 1973
- van der Waerden "Einfall und Überlegung in der Mathematik", Elemente der Mathematik 1954, del 2 er her[død lenke] og del 3 her
- van der Waerden "Die Algebra seit Galois", Jahresbericht DMV 1966
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65723[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120611784[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Bartel Leendert Waerden, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id waerden-bartel-leendert[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 68-[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 84-[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 94-[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 30607, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 658[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c hls-dhs-dss.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 141-[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 333-[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 101-[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 330[Hentet fra Wikidata]
- ^ Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 330-[Hentet fra Wikidata]
- ^ Album Academicum, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sciencedirect.com, side(r) 128[Hentet fra Wikidata]
- ^ Google-bokidentifikator EEWLoVnoUMsC, side(r) 90[Hentet fra Wikidata]
- ^ Google Bøker, side(r) 90, Google-bokidentifikator EEWLoVnoUMsC[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000605472, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 49638, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 15668, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 62996, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 48319, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Casselman zum Kissing Number Problem und seiner Geschichte, Notices of the AMS, 2004, Heft8, pdf Datei
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rüdiger Thiele: Van der Waerdens Leipziger Jahre, 1931-1945, Mitteilungen der DMV Bd. 12, 2004, Nr.1, S. 8-20.
- Rüdiger Thiele: Van der Waerden in Leipzig, Edition am Gutenbergplatz Leipzig 2009, ISBN 978-3-937219-36-3 (EAGLE 036) [1].
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Bartel Leendert van der Waerden i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Nachruf von Peter Roquette
- Notices AMS, Interview mit van der Waerden, Saunders MacLane zu seinem Algebra Lehrbuch, van der Waerden zur Geschichte der Quantenmechanik, englisch
- Porträt des Monats ETH-Bibliotek