Arvid Heiberg
| Arvid Heiberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. des. 1937[1] (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor | ||
| Ektefelle | Astrid Nøklebye Heiberg (1963–)[1] | ||
| Far | Edvard Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arvid Heiberg (født 20. desember 1937) er en norsk lege og professor i medisin, mest kjent for studier innen sosialmedisinsk genetikk og veiledning til familier med arvelige sykdommer.
Han er cand.med. 1962 og dr.med. 1975 på en avhandling om kolesterol kan arves. Han ble landets første heltidsansatte innen medisinsk genetikk i arbeidet ved Oslo Helseråd fra 1976, var ved Frambu helsesenter for sjeldne funksjonshemninger 1985–96, ble overlege ved nyåpnet avdeling for medisinsk genetikk ved Rikshospitalet i 1996 og har fra 2002 vært professor II ved Universitetet i Bergen.
I Store norske leksikon er han fagansvarlig for emnet medisin.[2]
Han var gift med Astrid Nøklebye Heiberg (1936–2020) og sønn av Edvard Heiberg (1911–2000) som var generaldirektør i NSB.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Mångbergs Pris (Sverige) 1993 for å ha laget metodikk for familier som sliter med kronisk sykdom
- St. Olavs Orden, kommandør 2003 «for sin innsats for å fremskaffe, formidle og anvende kunnskap om sjeldne genetiske tilstander».
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Arvid Heiberg (1975). Genetic and Clinical Studies of Hyperlipoproteinaemia in Xanthomatosis Kindreds (Dr.gradsavhandling). Universitetet i Oslo.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Slekten Heiberg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ ListeOverFagansvarlige