Arnold Rørholt (offiser)
| Arnold Rørholt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. juni 1884 | ||
| Død | 1961 | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen Den militære høyskole | ||
| Barn | Bjørn Rørholt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Milorg Skylark B | ||
| Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Arnold Rørholt (1884–1961) var en norsk militær offiser og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var også generalsekretær i Det Norske Automobil-Forbund i mange år.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Rørholt ble født i Hamar. Han fullførte sin videregående utdannelse i 1901 og ble uteksaminert fra Den kongelige norske militærhøgskole i 1905. Han ble videre uteksaminert fra Krigsskolen i 1907, og begynte deretter å arbeide for Generalstaben. Rørholt var ansatt i Oslo Militære Samfund fra 1909 til 1926. Fra 1918 til 1920 var han sekretær for Hærens fastlønte offiserers landsforening og redigerte deres tidsskrift Vår Hær. I 1926 begynte han i Det Norske Automobil-Forbund, hvor han var generalsekretær fra 1929 til 1949 og administrerende direktør fra 1949 til 1953. Han redigerte også deres magasin Motorliv samt årboken deres. Etter å ha pensjonert seg fra Det Norske Automobil-Forbund, ble han ansatt i Forsvarets avdeling for krigshistorie. Han hadde tidligere utgitt en bok om Oslo Militære Samfund i 1925.[1][2] I 1955 ble han leder av pensjonistforeningen Landslaget for statspensjonister, etterfølger Per Skotte. Rørholt var nestleder fra 1953 til 1955.[3]
Andre Verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Rørholt oppnådde graden oberstløytnant i militæret, og var medlem av den illegale motstandsgruppen Milorg under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ble medlem av den indre kretsen Rådet i mai 1943, men måtte flykte til Sverige i januar 1945. Han fortsatte motstandsarbeidet fra Stockholm frem til Norges frigjøring i mai 1945, og var medlem av reservepolitiet i Sverige.[2][4] Hans sønn Bjørn, som han hadde sammen med Luise Fredrikke Lund (1891–1965),[5] var også involvert i motstandsarbeidet som offiser i Secret Intelligence Service.[6] Da Rørholts gruppe Skylark B ble avslørt av tyskerne i september 1941,[7] ble Arnold Rørholt arrestert av nazistene som gissel. Han satt fengslet på Møllergata 19 fra 12. september 1941 til 23. april 1942, og deretter i Grini fangeleir til 9. november 1942.[8]
Dekorasjoner
[rediger | rediger kilde]Arnold Rørholt ble tildelt Forsvarsmedaljen 1940–1945. Han ble dekorert som ridder av St. Olavs Orden, ridder første klasse av Dannebrogordenen, kommandør av Finlands løveorden, og også med den italienske kroneorden.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Gi en mann en bil, og det blir ikke snakk om kommunisme». Aftenposten (på Norwegian). 12. juni 1954. s. 4.
- ^ a b «Oberstløytnant Arnold Rørholt død». Aftenposten (på Norwegian). 2. desember 1961. s. 2.
- ^ «Formannsskifte i Statspensjonistenes Landslag». Aftenposten (på Norwegian). 16 June 1955. s. 4.
- ^ Kraglund, Ivar (1995). «Rørholt, Arnold». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 31. desember 2009.
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Rørholt, Bjørn». Hvem er hvem? (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 479.
- ^ Nøkleby, Berit (1995). «Rørholt, Bjørn». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 31. desember 2009.
- ^ Rørholt, Bjørn (30. april 1998). «Med radio som våpen mot tysk krigsmakt». Aftenposten (på Norwegian). s. 25.
- ^ Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 102.