Hopp til innhold

Arne Berge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Berge
Født29. juni 1908Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død13. aug. 1988[2]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden[1]
Kong Christian Xs frihetsmedalje[1]

Arne Berge (født 29. juni 1908 i Stavanger, død 13. august 1988) var en norsk prest som ble hedret for sin innsats for norske krigsfanger.

Berge var sønn av stereotypør Alfred Berge (1878–1962), moren var Albertine Johanne, født Husebø (1879–1956). Han begynte sine studier ved Universitetet i Oslo i 1928 og ble cand.theol. våren 1934, med praktikum høsten 1934.[3] Arne Berge ble i 1948 gift med Ragnhild Røe (født 28. mai 1904). Hun var fra Brevik og datter av skipsreder Cornelius Røe (1856–1910) og Johanne Cathrine Larsen (1867–1944).

Hans første stilling var som personlig hjelpeprest i Modum i 1935, deretter hadde han ulike stillinger som vikarprest i Oslo bispedømme fra 1937 til 1940. Fra 1940 var Berge – sammen med Conrad Vogt-Svendsensjømannsprest i Hamburg, og ble der engasjert i hjelpearbeidet for de norske fangene i Tyskland. Lister over fanger som Berge og Vogt-Svendsen utarbeidet, dannet senere grunnlaget for aksjonen med De hvite bussene. Berge tjenestegjorde i Hamburg til 1946.[3]

Fra 1946 var Berge fengselsprest på Ilebu, og fra 1950 residerende kapellan i Horten frem til han ble sokneprest i Horten 1971–75.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Stavanger Aftenblad, side(r) 43, utgitt 17. august 1988[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stavanger Aftenblad, side(r) 29, type referanse dødsannonse, utgitt 16. august 1988[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Prost Arne Berge død». Stavanger Aftenblad, 17. august 1988.