Arendalsmøtet

Arendalsmøtet ble holdt i losjehuset «Sigholts Minde». Huset ble bygd som møtelokale for en avholdsforening. Det lå ved Ormetjern på grensa mellom de daværende kommunene Barbu og Øyestad. Huset står der ennå og tilhører Kiwanis Club i Arendal, men tjernet er fylt igjen og har blitt parkeringsplass ved kjøpesenteret Maxis.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Arendalsmøtet var et møte i Barbu kommune, rett utenfor Arendals bys grenser, i august 1887, mellom delegater utsendt fra arbeiderforeninger i norske byer. På møtet ble Det forenede norske Arbeiderparti stiftet. Møtet er av partiets annaler seinere omtalt som Arendalsmøtet. Møtet gikk over tre dager, ikke to som det ofte står på trykk. Møtet startet kl. 4 om ettermiddagen den 21. og varte til kl. 10 på kvelden den 23. august. Alle referatene fra møtet er enige om dette.

Møtet foregikk i et lokale som tilhørte avholdsforeningen Sigholts Minde.

Møtets bakgrunn

Bakgrunnen for møtet var et initiativ fra arbeiderforeningen Samhold som ble etablert som en følge av Arendalskrakket i 1886. Foreningen ble stiftet i oktober og arrangerte jevnlig møter der situasjonen for arbeiderne i Arendalsdistriktet ble debattert. Men debatten var videre enn som så. I de foregående år, i 1884 og i 1885, var de politiske partiene Venstre og Høyre blitt stiftet i hovedstaden som en følge av innføring av parlamentarisme som grunnlag for styringen av Norge. En problemstilling som kom opp var om arbeiderne som klasse trengte sitt eget politiske parti. Samholds medlemmer konkluderte i sin debatt med at de to eksisterende partiene ikke hadde tilstrekkelig vilje til å hjelpe arbeiderne. Ut fra denne konklusjonen, og inspirert av egen framgang lokalt, sendte Samhold tidlig på sommeren 1887 invitasjon til et møte i Arendal mellom landets arbeiderforeninger i den hensikt å stifte et slikt parti.

Lederne i Samhold-bevegelsen var godt orientert om den politiske situasjonen og om utviklingen innen arbeiderbevegelsen. Avisene fra hovedstaden var tilgjengelig i byen, som selv hadde fire aviser på denne tiden. En av dem var Samholds Avis som bevegelsen utga fra nyåret 1887.

Allerede i 1885 hadde Christian Holtermann Knudsen kommet til samme konklusjon etter at Venstre og Høyre var stiftet: Der maa dannes et selvstændigt og uavhengigt Arbeiderparti, det er Veien.... I Bergen var de ledende i bevegelsen av samme mening. De ventet på en mulighet til et breiere fundament for et slikt parti enn de to store byene. I Kristiansand var arbeiderne mer nølende.

Møtedeltakelse

Lodes referat fra møtet er det eneste som oppgir navn på foreningene som var representert. En gjennomgang av hans detaljerte liste forteller at 28 utsendinger deltok på møtet. De representerte 19 ulike foreninger i Kristiania, Bergen, Kristiansand, og selvfølgelig Arendal. 18 av delegatene representerte de tre Samhold-foreningene i Arendalsdistriktet, bl.a. Karl Fostvedt, Anders Andersen og Andreas Hansson. Fra Kristiania møtte blant andre Carl Jeppesen og Christian Holtermann Knudsen som de fremste av en gruppe på syv. Tønnes Lode og Knudsen møtte fra Kristiansand, og fra Bergen møtte bare Riise.

Foreningene som deltok:

• Den socialdemokratiske Forening, Kristiania 2 rep. ( Carl Jeppesen og Holm )
• Typografiske Fagforening, Kristiania, 1 (Christian Holtermann Knudsen )
• Stenhuggernes Fagforening, Kristiania, 1
• " Centralis. (?) 2
• Skræddersvendenes Fagforening, Kristiania, 1
• Det norske Arbeiderforbund, Kristiania, 1 ( Pettersen)
• Arbeidernes Underst.forening, Kristiansand 2 (Tønnes Tønnesen Lode, Knudsen. )
• Den demokratiske Arbeiderforening (Socialistisk Arbeiderforening), Bergen 1 (Riise)
• Samhold No. 1, Arendal 12 (Karl Fostvedt, Anders Andersen, Andreas Hansson og Ole Johnsen )
• Samhold No. 2, Arendal 2
• Samhold No. 3, Arendal 2

Møtet var en stor begivenhet i samtiden, og hele 600 mennesker hadde møtt opp i og utenfor lokalet ved Ormetjern. Flere aviser hadde sendt sine referenter, bl.a. hovedstadsavisene Dagbladet, Morgenbladet og Social-Demokraten. Lokalet var pyntet med blomster og løv, og foreningen Samholds fane. Ved åpningen ble det sunget en sang som var diktet til anledningen.

Stemmerett var møtets viktigste tema, ut over selve partistiftelsen. Stemmerett for alle ble foreslått, og Karl Fostvedt fra Samhold 1 ønsket da å presisere at stemmerett skulle være både for menn og for kvinner. Dette ble vedtatt. Resolusjonen skulle sendes ut til alle arbeiderforeningene for å samle underskrifter fra flest mulig. Partiet første styre sendte i desember 1887 denne resolusjonen til Stortinget.

Andreas Hansson var sekretær i partiets første styre, som hadde basis i Arendal.

Partiets program

1) Alminnelig stemmerett

2) Innførelse av en arbeidsbeskyttelseslov med normalarbeidsdag

3) All toll på nødvendighetsvarer oppheves og direkte Skatt på stigende skala innføres.

4) Arbeiderorganisasjonen vil støtte berettigede og anerkjente arbeidsnedleggelser.

Partiets lover (vedtekter)

§ 1) Det forenede norske Arbeiderparti har til Opgave at virke til Gjennemførelse af efterstaaende Program:

1) Almindelig Stemmeret. 2) Indførelse af en Arbeidsbeskyttelseslov med Normalarbeidsdag. 3) Al Told paa Nødvendighedsartikler ophæves og dirkete Skat efter stigende Skala indføres. 4) Arbeiderorganisationen vil støtte berettigede og anerkjendte Arbeidsnedlæggelser.

I dette Øiemed skal Partiet: a. udsende dygtige Medlemmer for at organisere Landets Arbeidere i Fag- og Arbeiderforeninger — b. saavidt gjørligt søge udgivet Arbeiderblade, Flyveblade, Arbeiderskrifter og lignende, der skal virke paa Grundlag af nærværende Program og sprede Oplysning om det nuværende økonomiske Systems Fordærvelighed. c. ved alle Valg, saavel til Storthing som Kommunestyrelse, optræde selvstændig og kun stemme paa Valgmænd, der vil virke for Gjennemførelse af Partiets Program.

§ 2) Adgang til at slutte sig til det forenede norske Arbeiderparti tilstedes alle Landets Kropsarbeidere, samt enhver nu bestaaende Arbeider- (Samholds) og Fagforening, der anerkjender Partiets Program.

§ 3) omhandlet kontingent, og dennen var basert på frivillig kontingent

§ 4) omhandler foreningenes representasjon på landsmøtet som skal holdes hvert år

§ 5) omhandlet Hovedbestyrelsen som velges hvert år av landsmøtet. Hovedbestyrelsen skal bestå av fem medlemmer og tre suppleanter.

§ 8) omhandler arbeidsnedleggelser, hvordan man skal informere om disse og hva som skal til for at de skal kalles "anerkjente".

Møtets resolusjoner

1) De Delegerede fra forskjellige Arbeider- og Fagforeninger, samlede paa Arbeidermødet i Arendal, udtaler som sin Overbevisning, at saavel Kvinder som Mænd bør have Stemmeret.

2) Arbeidermødet udtaler sig for direkte Valg til Storthing. Valgdagen skal være én over hele Landet og være en Fridag.

3) Arbeidermøtet i Arendal anser en Normalarbeidsdag som en Nødvendighed. Likeledes Forbud mot ukonfirmerede Børns Arbeide, samt Indskrænkning i Kvinders og unge Menneskers Arbeide i Fabriker og Værksteder. ( Denne Resolutionen tilstilles Arbeiderkommissionen)

4) Arbeidermøtet i Arendal udtaler Nødvendigheden af, at det norske Arbeiderparti repræsenteres saa talrigt som mulig ved det af Fællesstyret for de norske Arbeidersamfund paatænkte Møde paa Hamar næste Sommer for om muligt at faa anerkjendt Arbeiderpartiets Program.

5) Arbeidermøtet i Arendal udtaler sig for Nødvendigheden af Dannelsen af Fagforeninger blandt Landarbeiderne i hver Kommune, hvilke det bør være enhver Landsdels Centralforenings Pligt at tilse samt udøve den Ledelse, der i saa Henseende kan udøves for at Byernes og Landets Arbeidere kan blive solidariske med hverandre og organiserede saaledes, at de kan optræde som et bestemt Arbeiderparti for at ivaretage hinandens fælles Interesser. Derfor anser Arbeidermødet det for nødvendigt, at der af al Kraft virkes for Gjennemførelse af saadanne Love, som kan forskaffe Landarbeiderne en bedre social Stilling.

6) Arbeidermøtet i Arendal anser det uheldigt, at der eksisterer mer end et Partiorgan i hver By og anbefaler de nu i Kristiania bestaaende 2 Blade, «Arbeideren» og «Soc.Dem.» at slutte sig sammen til et Organ.

7) De af Foreningen inden Organisationen udgivne Blade bør, hvis det er nødvendigt, støttes af ved til det Øiemed fra Foreningeme indsamlede Bidrag. Likeledes bør saavidt muligt udgives Flyveblade og Arbeiderskrifter, hvor Foreningerne ikke har noget eget Organ.

8) En Udskrift af det her vedtagne Program tilligemed de Statsmagterne vedkommende fattede Resolutioner besørges af Hovedbetyrelsen oversendt Regjeringen."

Litteratur

• Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
• Helge Røed: Slik begynte det. Om stiftelsen av Det norske Arbeiderpari for 100 år siden. Tiden 1987. Bokhylla.no