Anton Sophus Bachke
| Anton Sophus Bachke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. juni 1836[1] Meråker | ||
| Død | 16. jan. 1919 (82 år) Strinda | ||
| Beskjeftigelse | Bergmester | ||
| Embete |
| ||
| Far | Halvor Bachke | ||
| Søsken | Ole Bachke | ||
| Barn | Sofie Jakhelln Morten Anker Bachke Christian Anker Bachke | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1887) Kommandør av Vasaordenen | ||
Anton Sophus Bachke (født 20. juni 1836 i Meråker, død 6. januar 1919 i Strinden) var en norsk verksbestyrer, bergmester og ordfører.[2]
Fra 1864 til 1877 var han direktør for svovelkisgruvene på Ytterøy. Fra 1878 var han knyttet til Røros Kobberverk, i årene fra 1880 til 1897 som overdirektør. I 1897 ble han utnevnt til bergmester i Troms og i 1908 til bergmester i Nordland. Bachke er kjent for sin pionérinnsats for utviklingen av svovelkisindustrien i Norge på slutten av 1800-tallet.[3]
I 1878 kjøpte Bachke Ringve gård i daværende Strinden kommune.[4][5] Bachke deltok aktivt i det offentlige liv i Strinda hvor han blant annet var ordfører i 1896 og 1897. I 1932 ble en vei, Bergmester Bachkes vei i Trondheim, oppkalt etter ham. Ringve ble 1909 omgjort til et familieaksjeselskap og ble senere, av hans svigerdatter Victoria Bachke, omdannet til et musikkhistorisk museum.[6]
I 1887 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og han var kommandør av den svenske Vasaorden. Han var sønn av lensmann, bergskriver og skoginspektør Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen, og bror av statsråd Ole Bachke. Han giftet seg 2. april 1862 med Barbara Anker; de fikk 14 barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Salmonsens konversationsleksikon, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Anton Sophus Bachke» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Koren, Kristian (1863-1938) (1896). Anton Sophus Bachke: Træk af hans Liv og Virksomhed 1836-20/6-1896. Kristiania.
- ^ Fasting, Lars (1997). Trondheim - gullalder 1760-1860 =: The golden age of Trondheim. Oslo: ARFO. s. 124-126. ISBN 8291399050.
- ^ Ringve museum 25 år: festskrift til jubileet. Trondheim: Ringve museum. 1977. s. 24.
- ^ Voigt, Jan (1984). Fru Victoria til Ringve. Oslo: Cappelen. ISBN 8202098513.