Anton Fridrichsen
Anton Fridrichsen | |||
---|---|---|---|
Født | 4. jan. 1888[1][2][3] Meråker | ||
Død | 16. nov. 1953[1][3] (65 år) | ||
Beskjeftigelse | Universitetslærer, teolog | ||
Utdannet ved | Trondheim katedralskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård | ||
Medlem av | Göttinger Wingolf | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1932)[4] Burkitt Medal (1952) | ||
Arbeidssted | Uppsala universitet |
Anton Johnson Fridrichsen (født 4. januar 1888 i Meråker, død 16. november 1953) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Uppsala.
Anton Fridrichsen var sønn av presten Jakob Skavlan Fridrichsen (1852–1915) og Maria Johnson. Han ble cand. theol. i 1911 og studerte deretter urkristelig teologi og klassisk filologi ved Universitetet i Breslau og Universitetet i Göttingen. Etter et par år som vikarprest i forskjellige sognekall, ble han universitetsstipendiat i 1915. Fra 1916 var han dosent. I 1925 fikk han den teologiske doktorgraden fra Universitetet i Strasbourg, med en avhandling om Le problème du miracle dans le christianisme primitif («Mirakelets problem i urkristendommen»). I 1928 ble han utnevnt til professor i eksegetikk ved Universitetet i Uppsala. Under 2. verdenskrig var han formann i eksamenskommisjonen for norske studenter ved svenske universiteter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Anton J Fridrichsen», Svensk biografisk leksikon-ID 14473[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12205952q[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anton Johnson Fridrichsen, Norsk biografisk leksikon ID Anton_Fridrichsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 30. august 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Reidar Bolling: Norges prester og andre teologiske kandidater. Oslo: Hanche, 1949.