Universitetet i Wrocław
| Universitetet i Wrocław | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Grunnlagt | 1702 | ||
| Rektor | Przemysław Wiszewski, Robert Olkiewicz | ||
| Beliggenhet | Wrocław | ||
| Studenter | 31 557 (30. november 2011)[1] | ||
| Ansatte | 3 480 | ||
| Medlemskap | Socrates-Erasmus European University Association[2] | ||
| Nettsted | https://uwr.edu.pl/ (polsk), https://uwr.edu.pl/en/ (engelsk) | ||
| Erstatter | Alma Mater Viadrina | ||
 11 nummererte markører
1 = Wrocław University Library
2 = Faculty of Social Sciences of University of Wrocław 3 = Faculty of Biotechnology of University of Wrocław 4 = Faculty of Law, Administration and Economics of University of Wrocław 5 = Faculty of Earth Sciences and Environmental Management of University of Wrocław 6 = Faculty of Historical and Pedagogical Sciences of University of Wrocław 7 = Faculty of Chemistry, University of Wrocław 8 = Faculty of Physics and Astronomy of University of Wrocław 9 = Faculty of Biological Sciences of University of Wrocław 10 = Faculty of Letters of University of Wrocław 11 = Faculty of Mathematics and Computer Science of University of Wrocław 51°06′49″N 17°02′00″Ø | |||
Universitetet i Wrocław (polsk Uniwersytet Wrocławski) er en av 35 høyskoler i Wrocław i Polen. Det åpnet i sin nåværende form i 1945 som etterfølger etter Schlesische Friedrich-Wilhelms-Universität zu Breslau (kort Universität Breslau) av 1811, som gikk direkte tilbake til høyskolen Leopoldina grunnlagt i 1702. Universitetet består av ti fakulteter, og institusjonen har omkring 40 000 studenter og 3301 ansatte.
Historie
[rediger | rediger kilde].jpg)
Byrådet etablerte universitetet på 1500-tallet, og Vladislav II av Bøhmen og Ungarn undertegnet stiftelsespapirene 1505. De ble imidlertid ikke godkjent av pave Julius II, som følge av protester fra Det jagellonske universitet i Kraków.
I 1702 opprettet den tysk-romerske keiser Leopold I en jesuittisk høyskole for filosofi og katolsk teologi på de samme premisser, og oppkalte den etter seg selv som Leopoldina.
Etter at Schlesien ble innlemmet i Preussen under de schlesiske kriger, ble akademiet slått sammen med Viadrina-universitetet i Frankfurt an der Oder og gjeninnvidd som et fullstendig universitet i 1811, Preussens andre etter Humboldt-universitetet i Berlin. Det hadde fem fakulteter: katolsk teologi, evangelisk teologi, jus, medisin og filosofi.
I 1884 hadde universitetet 1481 studenter og 131 dosenter. Universitetsbiblioteket omfattet året etter omkring 400 000 verker, deriblant et stort antall håndskrifter fra middelalderen og nyere tider. Det bestod også av samlinger fra opphevede stift og klostre og dessuten fra de tidligere universitetsbiblioteker i byen og i Frankfurt an der Oder.
Tilknyttet universitetet var også den botaniske hagen med botanisk museum, en zoologisk hage og det naturhistoriske og zoologiske museet, de kjemiske og fysiske samlinger, det kjemiske laboratorium, det plantefysiologiske og mineralogiske institutt, det anatomiske institutt, de kliniske anstalter, kunstgalleriet, Museum für schlesische Altertümer og det schlesiske statsarkivet.
Fra andre halvdel av 1800-tallet var universitetet kjent som Universität Breslau, og på den tiden utviklet institusjonen seg kraftig, med mange internasjonalt anerkjente forskere og forelesere, blant dem seks nobelprisvinnere.
Under andre verdenskrig ble universitetsbygningene sterkt skadet og 70 % ødelagt. Etter krigen ble byen okkupert av Sovjetunionen, og som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, samtidig som byens innbyggere ble fordrevet. Universitetsvirksomheten tok slutt. Den første gruppen polske akademikere kom til byen i mai 1945, og overtok universitetsbygningene, samtidig som de begynte å bygge opp universitetsvirksomhet igjen. Noen av bygningene ble veldig raskt reparert, og en gruppe professorer ble etablert, mange av dem fra de polske universitetene i Vilnius og Lviv.
Universitetet ble gjeninnvidd under dets nåværende navn som et polsk statsuniversitet 24. august 1945. Den første forelesningen ble gitt av Ludwik Hirszfeld.
I 2002 feiret universitetet sitt 300-årsjubileum.
Nobelprisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Friedrich Bergius, nobelprisvinner i kjemi
- Max Born, nobelprisvinner i fysikk
- Hans Georg Dehmelt, nobelprisvinner i fysikk
- Paul Ehrlich, nobelprisvinner i medisin
- Theodor Mommsen, klassisk filolog og nobelprisvinner i litteratur, var professor i romerrett ved Universitetet i Breslau
- Otto Stern, nobelprisvinner i fysikk
Fakulteter
[rediger | rediger kilde]- Det filologiske fakultet
- Fakultet for biologiske fag
- Fakultet for bioteknologi
- Fakultet for geovitenskaper og miljøforming
- Fakultet for historiske og pedagogiske fag
- Fakultet for jus, administrasjon og økonomi
- Fakultet for fysikk og astronomi
- Fakultet for samfunnsfag
- Fakultet for kjemi
- Fakultet for matematikk og informatikk
Berømte alumni og professorer
[rediger | rediger kilde]- Adam Asnyk (1838–1897), dikter, forfatter
- Friedrich Bergius (1884–1949), nobelprisvinner (kjemi)
- Mikołaj Bobowski (1856–1922), litteraturhistoriker
- Max Born, nobelprisvinner (fysikk)
- Robert Wilhelm Bunsen, professor i kjemi, oppfinner av bunsenbrenneren
- Johann Gustav Gottlieb Büsching, professor
- Jacob Caro, professor i historie
- Franciszek Celakowski, professor i slavistikk
- Zygmunt Celichowski (1845–1823), studerte jus, filologi og historie; historiker, forlegger
- Ignacy Chrzanowski (1866–1940), studerte filosofi og historie; litteraturhistoriker, professor ved Det jagellonske universitet
- Wojciech Cybulski (1808–1867), professor i slavistikk
- Józef Czapski (1797–1852), politiker
- Theobald Dächsel, protestantisk teolog
- Felix Dahn, professor
- Hans Georg Dehmelt (1922-), nobelprisvinner (fysikk)
- Wilhelm Dilthey, professor
- Felix von Dobschütz, superintendent i Oppeln (Øvre Schlesien)
- Ernst von Dobschütz, professor i luthersk teologi
- Jan Dzierżon (1811–1906), studerte teologi; pioner innen biavl
- Franz Joseph Dölger, professor i kirkehistorie
- Wilhelm Ebstein, studerte medisin
- Paul Ehrlich (1854–1915), nobelprisvinner (medisin)
- Gotthold Eisenstein, student og æresdoktor i matematikk
- Heinz Fraenkel-Conrat, medisinstudent, senere virolog og molekylærbiolog
- Gustav Freytag, professor
- Jan Gawroński (1892–1983), diplomat
- Fritz Haber, nobelprisvinner (kjemi)
- Hans Helfritz, jusprofessor og rektor ved universitetet, avsatt av nazistene
- Heinrich Hoffmann von Fallersleben, dikter og professor
- Bronisław Kader (1863–1937), kirurg, professor ved Det jagellonske universitet
- Antoni Kalina (1846–1906), studerte filologi og historie; etnolog, slavist
- Jan Kasprowicz (1860–1926), studerte filosofi og litteraturvitenskap; dikter, dramaturg, kritiker, tolk
- Gustav Robert Kirchhoff: fysikkprofessor
- Wojciech Korfanty (1873–1939), studerte filosofi; journalist og politiker
- Wilhelm Kroll, professor i klassisk filologi
- Annelies Kupper, operasangerinne, studerte musikkvitenskap
- Marian Langiewicz (1827–1887), general
- Ferdinand Lassalle, politiker og grunnlegger av SPD
- Ksawery Liske (1838–1891), historiker, professor ved universitetet i Lviv
- Theodor Mommsen (1817–1903), klassisist og nobelprisvinner (litteratur)
- Władysław Nehring (1830–1909), professor i slavistikk, filolog, lingvist, rektor ved universitetet
- Stefan Pawlicki (1839–1916), studerte filologi; prest, filosof, filosofihistoriker, professor, rektor ved Det jagellonske universitet
- Richard Pischel, professor i indologi
- Józef Kazimierz Plebański, (1831–1897), historiker
- Moritz Karl Ernst von Prittwitz, prøyssisk generalløytnant av infanteriet og festningsbyggdirektør i Ulm
- Józef Przyborowski (1823–1896), lingvist, litteraturhistoriker, arkeolog
- Jan Mikulicz-Radecki (1850–1905), kirurg, foregangsmann innen gastroskopi
- Friedrich von Raumer, professor
- Richard Roepell, professor i historie
- Friedlieb Ferdinand Runge, professor i kjemi
- Theodor Siebs, germanist
- Otto Stern (1888–1969), nobelprisvinner (fysikk), tok doktorgraden i Breslau
- Maciej Marek Sysło, professor i informatikk
- Joseph Wittig, professor i kirkehistorie
- Mieczysław Wolfke (1883–1947), fysiker, foregangsmann innen holografi og TV
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.worldcat.org/search?fq=x0:jrnl&q=n2:1506-2163.
- ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Wrocław University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
