Anne-Gunhild Moxness
| Anne-Gunhild Moxness | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. nov. 1914 Narvik | ||
| Død | 1994 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, frontsøster | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1942–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Frontkjempermerket | ||
Anne-Gunhild Moxness (født 9. november 1914 i Narvik[1] , død 1994) var en norsk frontsøster og ble i 1951 rektor på Røde Kors sykepleieskole i Trondheim.[2] Hun har også medvirket som forfatter av del 2 i boken Sykepleie i hundre.[3]
Tysk tjeneste
[rediger | rediger kilde]Anne-G som hun ble kalt, var sykesøster på Ullevål sykehus, og i mars 1942 meldte hun seg til fronttjeneste på østfronten, hvor hun tjenestegjorde helt frem til slutten av andre verdenskrig. Hun tjenestegjorde i Ukraina, Leningrad og fulgte 5. SS-Panzer-Division «Wiking» inn i Kaukasus og tjenestegjorde på divisjon «Wikings» feltlasarett i byen Kislovodsk fram til januar 1943. Hun fulgte «Wiking» på retretten fra Kaukasus til den endte i Ruhpolding sør i Tyskland, hvor «Wiking» ble reorganisert etter store tap. I mai 1943 tjenestegjorde hun ved et lasarett i den tsjekkiske byen Mariánské Lázně.
Tildeling av Jernkorset
[rediger | rediger kilde]
I februar 1944 ble hun forflyttet til et feltlasarett i Reval, nå Tallinn i Estland. Hun ble der 2. august 1944 tildelt det tyske Jernkorset av 2. klasse for sin innsats etter et bombeangrep på Reval den 9. mars samme år. Mot ordre fra sine overordnede og med livet som innsats gikk hun inn og hentet ut sårede i rom fullt av flammer. Hun var den første ikke-tyske kvinne som fikk tildelt Jernkorset, og en av kun 18 kvinner som offisielt fikk Jernkorset i løpet av andre verdenskrig. Hun ble også tildelt Frontkjempermerket.
Krigens slutt
[rediger | rediger kilde]Moxness fortsatte sin tjeneste som frontsøster til hun og 7 andre norske frontsøstre ble tatt til fange av engelske styrker i nærheten av Lübeck 2. mai 1945. Hun fortsatte sitt virke som sykepleier ved et engelsk feltsykehus fra mai til september 1945. Hjemme i Norge ble hun idømt 15 måneders fengsel for sin frontsøstertjeneste, og for å ha vært medlem av Nasjonal Samling siden 1942. I 1949 besluttet Oslo formannskap at Anne-Gunhild Moxness kunne fortsette sitt arbeid ved Ullevål sykehus, hvor hun arbeidet frem til hun flyttet til Trondheim i 1951 og ble rektor ved Røde Kors' sykepleierskole.[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]
- Ulateig, Egil: Fordømte engler – de norske frontsøstrene,Vega Forlag, Oslo 2010. ISBN 978-82-8211-141-6
- Hauge, Kari Westad: Sykepleie i hundre – utdanningen i Trondheim 1906-2006, 2006. ISBN 9788251921244
- Dahl, Hans Fredrik: Norsk krigsleksikon 1940-45, 1995. ISBN 82-02-14138-9
- Kvanmo, Hanna: Dommen, 1990. ISBN 82-05-19130-1
- Melby, Kari: Kall og kamp – Norsk sykepleierforbunds historie, 1990. ISBN 82-02-11768-2
- Senje, Sigurd: Dømte kvinner – tyskerjenter og frontsøstre 1940-45, 1986. ISBN 82-530-1384-1
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ulateig, Egil; Fordømte engler, side 206
- ^ Ulateig, Egil: Fordømte engler, side 222
- ^ Bokkilden - Sykepleie i hundre
- ^ Ulateig, Egil; Fordømte engler, side 215-223