Anhalter Tor
Anhalter Tor var en port i Berlins tollmur[1] og eksisterte mellom 1840 og 1868, på stedet for den senere Askanischer Platz.
Opprinnelig var det ingen port i muren da den ble bygget fra 1730-tallet og ut/over. Da de første jernbanestasjonene ble bygget i Berlin, ble de bygget som knutepunktstasjoner for de prøyssiske hovedlinjene som endte i Berlin, vanligvis like utenfor tollmuren. Da Anhalter Bahnhof ble bygget i 1839–1841, ble også en ny tollport åpnet på dette stedet. Et torg ble bygget foran jernbanestasjonen, Askanischer Platz.
Senere på 1800-tallet ble stasjonen hovedstasjon for fjerntog sørover fra Berlin, og den store nye stasjonsbygningen, bygget i 1880, ble sentrum i det livlige stasjonsdistriktet som vokste frem rundt den tidligere byporten. I flere år var dette Europas største stasjonsbygning, der porten var inkorporert.[2] Imidlertid var funksjonen til tollmuren allerede opphevet i 1860 og i 1868 ble denne delen av muren, inkludert porten, revet. Muren rundt Anhalter Bahnhofs inngangsportal, som har vært bevart som en ruin siden bombingen under Andre verdenskrig, kalles noen ganger Neues Anhalter Tor, og er blitt et fredet kulturminne. En kortere del av tollmuren er bevart på nærliggende Stresemannstraße.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Helmut Zschocke: Die Berliner Akzisemauer – Die vorletzte Mauer der Stadt. Berlin Story Verlag, Berlin 2007, ISBN 978-3-929829-76-1.
- ^ [=http://www.berlinstreet.de/geschichte/125-jahre-anhalter-bhf.html Arkivert 11. mars 2007 hos Wayback Machine. wayback=20070311095024 berlinstreet.de