Anhalter Bahnhof stasjon
| Anhalter Bahnhof stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Opprettet | 1880 | ||
| Åpnet | 1841 | ||
 Anhalter Bahnhof stasjon 52°30′11″N 13°22′55″Ø | |||
Anhalter Bahnhof er en tidligere fjernbanestasjon i Berlin. Den ligger ved Askanischer Platz langs Stresemannstraße i Kreuzberg, ikke langt fra Potsdamer Platz. Den ble anlagt rett ved portene til Berlins tollmur. I dag er det kun portalen som står igjen av den en gang så enorme stasjonen. En S-Bahnstasjon ved samme navn er det eneste som i dag finnes av transport tilknyttet stasjonen. På folkemunne het stasjonen «Anhalter» eller «Sydporten». Navnet på stasjonen skriver seg fra regionen Anhalt som i dag er del av forbundslandet Sachsen-Anhalt. Før den første verdenskrig var Anhalter Bahnhof den viktigste fjernbanestasjonen for tog mot Østerrike-Ungarn, Italia og Frankrike.
Historisk betydning og minnesmerkefunksjon
[rediger | rediger kilde]I 1942 foregikk det deportasjoner av jøder fra stasjonen. Det dreide seg om såkalte «Alterstransporte» der jøder fra Berlin ble sendt til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Disse transportene skjedde som regel om morgenen og jødene ble sendt med 3. klasse-personvogner. Til sammen ble det fra stasjonen sendt 116 tog med over 9600 mennesker. Videre deportasjoner skjedde fra stasjonene Grunewald og Güterbahnhof Moabit. Til sammen ble 50 000 jøder deportert fra Berlin. 27. januar 2008 ble det satt opp et monument bak portalruinen til minne om jødedeportasjonene.
Stasjonen ble 3. februar 1945 svært skadet i bombeangrep. Restene av hallen ble sprengt i 1959 og siden har kun den gamle inngangsportalen blitt stående. Fra 2003 til 2005 ble den sanert og sikret.
S-bahn-stasjonen
[rediger | rediger kilde]
Etter ferdigstillingen av nord-syd-tunnelen ble den underjordiske S-Bahnstasjonen Anhalter Bahnhof åpnet 9. oktober 1939. Arkitekt var Richard Brademann.
Etterkrigstid
[rediger | rediger kilde]Etter sprengningen av tunneltaket som lå på høyde med Landwehrkanal i mai 1945 ble nord-syd-tunnelen oversvømmet og S-Bahn-trafikken ble innstilt frem til 2. juni 1946. S-Bahn-togene endte i denne perioden på Potsdamer Ringbahnhof. Etter reparasjonene gikk atter togene til Anhalter Bahnhof. Stasjonen havnet i den delen av byen som skulle utvikle seg til å bli Vest-Berlin. Etter byggingen av Berlinmuren i 1961 lå Anhalter Bahnhofs portal svært nær muren.
Overtagelse av S-Bahn av BVG
[rediger | rediger kilde]Fra 9. januar 1984 overtok BVG driften av S-Bahn i Vest-Berlin fra Reichsbahn.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]| Forrige stasjon |  S-Bahn Berlin
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
 | ||||
 | ||||
 | ||||
 |