Hopp til innhold

Andreas Hillgruber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Hillgruber
FødtAndreas Fritz Hillgruber
18. jan. 1925[1][2]Rediger på Wikidata
Węgorzewo
Død8. mai 1989[1][3][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Köln[4]
BeskjeftigelseMilitærhistoriker, moderne historiker, pedagog, universitetslærer, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Hufengymnasium
BarnMichael Hillgruber[4]
Christian Hillgruber[4]
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland[4]
GravlagtMelaten-Friedhof
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
Nordrhein-Westfalens akademi for vitenskap og kunst
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Andreas Hillgruber på Commons

Andreas Fritz Hillgruber (1925–1989) var en tysk historiker med betydelig innflytelse innenfor militærhistorie og som var sentral i Historikerstreit i slutten av 1980-årene. Han var politisk konservativ.[5] I sin omdiskuterte bok Zweierlei Untergang fremholdt han at det ikke var noen moralsk forskjell på de alliertes behandling av Tyskland i 1944–1945 og holocaust.[6] Hillgruber mente at holocaust ikke skilte seg vesentlig fra for eksempel Stalins terror i Sovjetunionen.[7] Verker fra historikerne Ernst Nolte, Andreas Hillgruber og andre i 1980-årene sammenlignet Adolf Hitler og Josef Stalins politikk, og trakk paralleller mellom konsentrasjonsleirsystemet i Sovjet og Nazi-Tyskland.[8]

Hillgruber ble beskyldt for å være en apologet for nazistene.[9] Den britiske historikeren Richard J. Evans skrev at Hillgruber var en god historiker som fikk sitt omdømme ødelagt av Historikerstreit.[10] Hillgruber ble kjent og respektert for sitt grundige arbeid om Hitlers vei til makten.[7]

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I spørsmålet om årsak til første verdenskrig hevdet Andreas Hillgruber at en kalkulert risiko hadde gått forferdelig galt i Berlin i 1914. Hillgruber hevdet at det tyske riket i 1914 ønsket å bryte trippelalliansen mellom Russland, Frankrike og Storbritannia ved å oppmuntre Østerrike-Ungarn til å invadere Serbia, og dermed provosere frem en krise som bare ville råke St. Petersburg. Hillburger hevdet videre at tyskerne håpet at både Paris og London ville betrakte krisen på Balkan som Russlands anliggende, og ikke deres, og at mangelen på anglo-fransk støtte ville føre til at russerne inngikk en avtale med Tyskland. Hillburger mente altså at den tyske regjeringen hadde fremprovosert en risikofylt krig på Balkan, som til slutt førte til en verdenskrig.[11]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

I 1953–1954 var Hillgruber involvert i en akademisk diskusjon med Hans-Günther Seraphim og Gerhard Weinberg i tidsskriftet Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. Spørsmålet som ble debattert var hvorvidt operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941, var en preventiv krig, som Hitler ble tvunget inn i, grunnet frykten for et nært forestående sovjetisk angrep. I en anmeldelse av Hillgrubers bok Hitler, König Carol und Marschall Antonescu i 1956 anklaget Weinberg forfatteren for tidvis å unnskylde Nazi-Tyskland ved å hevde at andre verdenskrig begynte med den britiske og franske krigserklæringen mot Tyskland 3. september 1939, i stedet for den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939.[12] I Weinbergs monografi fra 1980, The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, bemerket Weinberg i spørsmålet om krigsutbruddet at «min oppfatning er noe annerledes»[a] enn Hillgrubers.[13]

Holocaust

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ansvar for holocaust

I spørsmålet om årsak til holocaust var Hillgruber en såkalt intensjonalist. Intensjonalistene mener at holocaust var et resultat av en tidlig og stor plan hos Hitler og de ledende nazistene, eller i det minste at holocaust var resultat av Hitlers presist uttrykte ønske: Jødene ble drept fordi Hitler ønsket det og Hitler selv var drivkraften bak folkemord som «løsning» på jødespørsmålet. Historikerne Eberhard Jäckel (tysk), Daniel Goldhagen (amerikansk) og Richard Breitman (amerikansk) er andre kjente intensjonalister. Hillgruber beskrev Hitlers trinnvise plan (Stufenplan) for erobring, folkemord og verdensherredømme.[14][15][16][17]

Historikerstriden

[rediger | rediger kilde]
Se også: Myten om det rene Wehrmacht

I 1986 begynte en offentlig diskusjon mellom tyske historikere, senere kjent som historikerstriden (tysk: Historikerstreit). Debatten ble underbygd med fjernsynsprogrammer, og av artikler i aviser og tidsskrifter.[18] Historikerstriden bidro ikke med ny forskning, men innspillene til de «revisjonistiske» konservative historikerne, som Ernst Nolte og Andreas Hillgruber, ble farget av en sint, nasjonalistisk tone.[19] Historikeren Omer Bartov hevder at Nolte og Hillgruber forsøkte å «normalisere» den tyske fortiden ved å fremstille holocaust som en reaksjon på Sovjetunionen. De krevde «empati» for Wehrmachts forsvar, i dets forsøk på å stoppe den «asiatiske flommen» inn i Europa.[19]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ «my view is somewhat different»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012925, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hillgruber-andreas[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12021037f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118702815, besøkt 15. august 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Pace, Eric (25. mai 1989). «Andreas Hillgruber, 64, Historian In West German Dispute, Is Dead». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. februar 2025. 
  6. ^ Kattago, Siobhan Ambiguous Memory The Nazi Past and German National Identity, Westport: Praeger, 2001 s. 62.
  7. ^ a b Archives, L. A. Times (26. mai 1989). «Historian Andreas Hillgruber; Catalyst of Holocaust Debate». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 3. februar 2025. 
  8. ^ Thomas F. Banchoff. The German Problem Transformed: Institutions, Politics, and Foreign Policy, 1945–1995. University of Michigan Press, 1999. s. 118
  9. ^ Grab, Walter (1987). «German Historians and the Trivialization of Nazi Criminality: Critical Remarks on the Apologetics of Joachim Fest, Ernst Nolte and Andreas Hillgruber». Australian Journal of Politics & History. 3 (på engelsk). 33: 273–278. ISSN 1467-8497. doi:10.1111/j.1467-8497.1987.tb00152.x. Besøkt 3. februar 2025. 
  10. ^ Evans, Richard In Hitler's Shadow: West German Historians and the Attempt to Escape the Nazi Past, New York: Pantheon, 1989, ISBN 978-1-85043-146-6.
  11. ^ Hillgruber, Andreas Germany and the Two World Wars, Harvard University Press, 1981 ISBN 0-674-35321-8.
  12. ^ Weinberg, Gerhard. Bokanmeldelse av Hitler, König Carol und Marschall Antonescu: die deutsch-rumänischen Beziehungen, 1938–1944 av Andreas Hillgruber, s. 80–82 i The Journal of Modern History, Volume 28, Issue # 1, mars 1956, s. 81
  13. ^ Weinberg, Gerhard. 'The Foreign Policy of Hitler's Germany Starting World War II 1937–1939, Chicago: University of Chicago Press, 1980, s. 657.
  14. ^ Mason, Henry L. (1988). «Implementing the Final Solution: The Ordinary Regulating of the Extraordinary». World Politics. 4 (på engelsk). 40: 542–569. ISSN 1086-3338. doi:10.2307/2010318. Besøkt 18. november 2019. 
  15. ^ Moses, A. D. (1998). Structure and agency in the Holocaust: Daniel J. Goldhagen and his critics. History and Theory, 37(2), 194–219.
  16. ^ Cowell, Alan (21. januar 1998). «Hitler's Genocide Order: 5 Days After Pearl Harbor?». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. mai 2019. 
  17. ^ Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. The Historical Journal, 26(4), 891–920.
  18. ^ Wette 2007, s. 269.
  19. ^ a b Bartov 1997, s. 171.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bartov, Omer (1997). «German Soldiers and the Holocaust: Historiography, Research and Implications». History and Memory. 9 (1/2): 162–188. doi:10.2979/HIS.1997.9.1-2.162. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andreas_Hillgruber&oldid=25004631»