Andrea Cassulo
| Andrea Cassulo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. nov. 1869[1] Castelletto d'Orba[1] | ||
| Død | 9. jan. 1952[1] (82 år) Istanbul[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1893–), katolsk biskop (1914–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1952) Kongedømmet Italia (1869–1946) | ||
Andrea Cassulo (1869–1952) var en katolsk erkebiskop og pavelig diplomat. Han representerte Den hellige stol i Egypt, Canada, Romania og Tyrkia fra 1921 til 1952. Han var en betydelig skikkelse i katolsk motstand mot nazismen, og kjent for sin innsats for å berge jøder fra deportasjon og død i Holocaust.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cassulo kom fra småstedet Castelletto d'Orba i bispedømmet Tortona. Han var sønn av Giuseppe Cassulo og Maria Massone.
Cassulo studerte hos Scolopi i Ovada og i Collegio San Giorgio i Novi Ligure, og ble prestestudent i bispedømmer Chiavaris presteseminar. Den teologiske utdannelsen fortsatte han frem til doktorgrad.
Prest
[rediger | rediger kilde]Cassulo ble presteviet i 1893 i Firenze.
Biskop
[rediger | rediger kilde]I 1914 ble han utnevnt til biskop av Fabriano e Matelica.
I 1921 ble han titulærerkebiskop av Leontopolis in Augustamnica.[3]
Pavelig diplomat
[rediger | rediger kilde]Han var apostolisk delegat i Egypt fra 1921 til1927[3], og deretter apostolisk delegat i Canada fra 1927 til 1936.[3]
Cassulo var pavelig nuntius i Romania under andre verdenskrig. Landet var aldri besatt av Nazi-Tyskland, men marskalk Ion Antonescu regjering tilpasset og allierte seg med Hitler, og samarbeidet med den nazistiske jødeutryddelsen.[4]
Erkebiskop Cassulo gjorde i egenskap av pavens representant i landet en vesentlig innsats for å hjelpe forfulgte jøder.[2] I 1944 roste hovedrabbineren i București erkebiskop Cassulo for hans innsats annet med ordene: «Den hellige stols generøse assistanse ... var avgjørende og effektiv. Det er vanskelig å finne de rette takkens ord for den varme og trøst vi erfarte på grunn av pavens omsorg, som skjenket en stor sum for å lindre deporterte jøders lidelser — lidelser som var blitt beskrevet for ham av Dem etter Deres besøk til Transnistria. Romanias jøder vil aldri glemme disse historisk viktige fakta.»[5]
Den britiske historikeren Martin Gilbert skrev at Cassulo «appellerte direkte til marskalk Antonescu om å begrense deportasjoner [av jøder til leirer i Transnistria] som var planlagt for sommeren 1942. Appellen ble ignorert; hundretusener av rumenske jøder ble sendt til Transnistria.»[6]
Cassulo ble utnevnt til nuntius til Tyrkia den 3. juni 1947. Han døde den 9. januar 1952[3] av hjerteslag, rett etter et besøk hos den ortodokse patriarken Atenagoras.[7].
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1971
- Kardinal Alfonso Maria Mistrangelo (1852-1930) *1893
- Erkebiskop Andrea Cassulo[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID cassulo, besøkt 3. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «New Oxford Review». New Oxford Review. 7. april 1944. Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 18. august 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 27. august 2020.
- ^ a b c d Catholic-hierarchy.org
- ^ Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ISBN 0385 60100X; s. 206-207
- ^ «New Oxford Review». Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 21. september 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 27. august 2020.
- ^ Martin Gilbert; The Righteous - The Unsung Heroes of the Holocaust; Doubleday; 2002; ISBN 0385 60100X; s. 207
- ^ Γεώργιος-Σπυρίδων Μάμαλος, Το Πατριαρχείο Κωνσταντινουπόλεως στο επίκεντρο διεθνών ανακατατάξεων (1918-1972): εξωτερική πολιτική και οικουμενικός προσανατολισμός, 2009, s 270
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/cassulo.html, lest 24. oktober 2021