Alois Kothgasser
Alois Kothgasser | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mai 1937[1][2] Sankt Stefan im Rosental | ||
Død | 22. feb. 2024[3][4] (86 år) Salzburg[3] | ||
Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1964–2024), katolsk biskop (1997–2024) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Università Pontificia Salesiana | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Utmerkelser | The Silver Cross of the Roman Catholic Diocese of Žilina | ||
Våpenskjold | |||
Alois Kothgasser (1937–2024) var en østerriksk katolsk erkebiskop av Salzburg.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter å ha avlagt avsluttende eksamen (matura) ved Don Bosco Gymnasium Unterwaltersdorf i Niederösterreich, trådte Alois Kothgasser inn i salesianerordenen i 1955. Etter tre år som pedagog i Unterwaltersdorf og Klagenfurt begynte han å studere teologi i Torino-Crocetta ved Salesians pavelige Athenaeum, som fra 1940 til 1965 var sete for ordenens teologiske fakultet.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 9. februar 1964 ble Kothgasser presteviet i Torino. Han tok doktorgraden ved Università Pontificia Salesiana i Roma med avhandlingen Dogmenentwicklung und die Funktion des Geist-Parakleten nach den Aussagen des Zweiten Vatikanischen Konzils.
Fra 1968 til 1978 foreleste han i dogmatikk (med fokus på teologisk antropologi) og kirkehistorie i Roma. Fra 1978 arbeidet han i to år som ekstraordinær professor ved Università Pontificia Salesiana, hvor han også ledet Institutt for salesiansk spiritualitet.[5] Til å begynne med var han også gjesteprofessor for dogmatikk i Benediktbeuern (bispedømmet Augsburg), og fra 1982 til 1997 hadde han et fullt professorat ved salesianernes filosofisk-teologiske høyskole i Benediktbeuern. Han var rektor der to ganger, fra 1982 til 1988 og fra 1994 til 1997.
Biskop av Innsbruck
[rediger | rediger kilde]Den 10. oktober 1997 ble han utnevnt til den tredje biskop av Innsbruck, etter Reinhold Stecher. Den 23. november 1997 ble han ordinert til biskop av sin forgjenger. Medkonsekratorer var biskopen av Graz-Seckau, Johann Weber, og biskopen av Bozen-Brixen, Wilhelm Egger.
Biskop Kothgasser deltok fra 2002 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[6][7]
Erkebiskop av Salzburg
[rediger | rediger kilde]Den 23. november 2002 ble Alois Kothgasser valgt til ny erkebiskop av Salzburg, etter Georg Eder. Han ble innsatt i embetet den 10. januar 2003. Alois Kothgasser var dermed den 90. biskopen av Salzburg, den 89. etterfølger av St. Rupert og den 78. erkebiskopen samt metropolitt for kirkeprovinsen Salzburg, som omfattet bispedømmene Gurk, Graz-Seckau, Innsbruck og Feldkirch. Han fikk også ærestitlene Legatus natus og Primas Germaniae.[trenger referanse]
Erkebiskop Kothgasser dedikerte i 2005 et hyrdebrev til temaet «livsvern». Han oppfordret til motstand mot lover som legitimerte abort eller eutanasi. Han argumenterte med at selv om Kirken lærer man skal lyde de statlige myndigheter, krever den samtidig at man må adlyde Gud mer enn mennesker.
I en uttalelse fra 2009 om Mühldorf-hekseprosessen i 1749/50 uttalte erkebiskop Kothgasser: «Justismordet på Maria Pauer, som ble dømt som «heks» i den siste rettssaken av denne type på erkestiftet Salzburg grunn, var en forferdelig forbrytelse, som datidens kirke også er sammenvevd i, ikke bare på grunn av de handlende personer. Her det ikke noe som kan forskjønne, det gjelder å konfrontere den umenneskelige historiske virkelighet og be Gud og mennesker om tilgivelse for denne grusomhet.»[8]
Den 18. april 2012 ble det kunngjort at erkebiskop Kothgasser hadde innsendt sin alderbetingede avskjedssøknad,[9][10][11] og da samtidig bedt om at hans embetsperiode ikke ble forlenget.[12] Den 4. november 2013 aksepterte pave Frans Alois Kothgassers anmodning og utnevnte ham samtidig til apostolisk administrator av erkebispedømmet Salzburg.
Den 18. november 2013 utnevnte pave Frans Franz Lackner til ny erkebiskop av Salzburg, etter forslag fra Salzburgs katedralkapittel, og han tiltrådte den 7. januar 2014.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- med Walter Kasper, Albert Biesinger: Weil Sakramente Zukunft haben: Neue Wege der Initiation in Gemeinden, Matthias-Grünewald-Verlag 2008 (2. Auflage), ISBN 978-3-7867-2711-8
- med Walter Kasper, Albert Biesinger, Jörn Hauf: Weil Taufe Zukunft gibt – Wegmarken für eine Weiterentwicklung der Taufpastoral, Matthias-Grünewald-Verlag 2011, ISBN 978-3-7867-2903-7
- med Clemens Sedmak: Jedem Abschied wohnt ein Zauber inne: Von der Kunst des Loslassens, Topos plus 2015, ISBN 978-3-8367-1022-0
- med Martin Kolozs: Alois Kothgasser: Mein Leben in Stationen., Tyrolia 2020, ISBN 978-3-7022-3837-7
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
- Biskop Josef Altenweisel (1851–1912) *1904
- Biskop Franz Egger (1836–1918) *1908
- Erkebiskop Sigismund Waitz (1864–1941) *1913
- Biskop Paulus Rusch (1903–1986) *1938
- Biskop Reinhold Stecher ( 1921–2013) *1981
- Erkebiskop Alois Kothgasser (1937–) *1997[13]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Renate Egger-Wenzel (utg.): Geist und Feuer. Festschrift anlässlich des 70. Geburtstages von Erzbischof Dr. Alois M. Kothgasser SDB, Tyrolia 2007, ISBN 978-3-7022-2868-2
- Thomas Mitterecker (utg.), Hans-Walter Vavrovsky (utg.): Für Gott und die Menschen: Alois Kothgasser, Erzbischof von Salzburg, Verlag Anton Pustet Salzburg 2012, ISBN 978-3-7025-0641-4
- Martin Kolozs: Die Bischöfe von Innsbruck – Paulus Rusch, Reinhold Stecher, Alois Kothgasser, Manfred Scheuer, Hermann Glettler. Verlag der Wagner'schen Universitätsbuchhandlung, Innsbruck 2018.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022610, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kothgasser-alois[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.diepresse.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sn.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heinz Wieser: Erzbischof Dr. Alois Kothgasser ist 70, i: Osttiroler Bote, 31. mai 2007
- ^ Pentin, Edward (24. september 2015). «Cardinal Danneels Admits to Being Part of 'Mafia' Club Opposed to Benedict XVI». National Catholic Register.
- ^ Pentin, Edward (26. september 2015). «Cardinal Danneels' Biographers Retract Comments on St. Gallen Group». National Catholic Register.
- ^ http://www.anton-praetorius.de/opfer/orte.htm#Stellungnahme
- ^ Salzburgs Erzbischof Kothgasser hat in Rom Rücktritt eingereicht, Der Standard, 18. april 2012
- ^ «Salzburger Erzbischof Kothgasser reicht Rücktritt in Rom ein». religion.orf.at. Besøkt 18. april 2012.
- ^ «Erzbischof reichte Rücktritt ein − Festlicher Dankgottesdienst zum Geburtstag des Erzbischofs im Dom». Erzdiözese Salzburg (kirchen.net). Arkivert fra originalen 31. juli 2012. Besøkt 23. april 2012.
- ^ Österreich: Salzburger Erzbischof tritt ab. Website Radio Vatikan. Abgerufen am 17. April 2017.
- ^ koth, lest 8. juli 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Alois Kothgasser – kategori av bilder, video eller lyd på Commons