Hopp til innhold

Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha
Født6. aug. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Windsor Castle
Død30. juli 1900[1][5][6][7]Rediger på Wikidata (55 år)
Schloss Rosenau
BeskjeftigelseFrimerkesamler, politiker, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMaria Alexandrovna av Russland (18741900) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Vinterpalasset)[8][9][10][11]
FarAlbert av Sachsen-Coburg-Gotha[8]
MorVictoria av Storbritannia[8]
Søsken
8 oppføringer
Victoria av Tyskland (familierelasjon: eldre søster)[8]
Edvard VII av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror)[8]
Alice av Hessen-Darmstadt (familierelasjon: eldre søster)[8]
Helena av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster)
Louise av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster)[8]
Prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn (familierelasjon: yngre bror)[8]
Leopold, hertug av Albany (familierelasjon: yngre bror)
Beatrice av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster)
Barn
6 oppføringer
Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha[8]
Marie av Edinburgh
Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha
Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha
unnamed son Saxe-Coburg and Gotha[12]
Princess Beatrice of Saxe-Coburg and Gotha[12]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtCoburg
Medlem avRoyal Philatelic Society London
Royal Society (1882–) (Royal Fellow of the Royal Society)[13]
Utmerkelser
23 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Den sorte ørns orden
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Andreasordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
Elefantordenen (1875)
Hosebåndsordenen
Tistelordenen
St. Patricks-ordenen
Storkors av Æreslegionen
Osmanieordenen
Sydkorsordenen
Den wendiske krones husorden
Ludvigsordenen
Den nassauske husorden av den gylne løve
Annunziataordenen
Serafimerordenen
Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Stefans orden
Storkors av Den nederlandske løves orden (1882)[14]
Royal Fellow of the Royal Society (1882)[13]
Signatur
Alfred av Sachsen-Coburg-Gothas signatur
Våpenskjold
Alfred av Sachsen-Coburg-Gothas våpenskjold

Alfred Ernst Albert (født 6. august 1844Windsor Castle, Berkshire, England, død 30. juli 1900Schloss Rosenau i Coburg i hertugdømmet Sachsen-Coburg og Gotha i Tyskland) var den tredje hertug av Sachsen-Coburg og Gotha.[15]

Han var andre sønn, og fjerde barn, av dronning Viktoria og prins Albert. Han ble hertug av Edinburgh, jarl av Kent og Ulster 24. mai 1866. Han etterfulgte sin farbror Ernst som hertug av Sachsen-Coburg-Gotha i Keiserdømmet Tyskland 23. august 1893.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var andre sønn av prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia. Hans tittel ved fødselen var prins av Storbritannia og Irland. Han var bror av keiserinne Victoria av Tyskland og den britiske kongen Edward VII.

Alfred ble døpt i Windsor Castles slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. I familien ble han senere kjent under kjælenavnet Affie. De første år ble han oppdratt med sin eldre bror Albert Edward, og de to brødre ble sterkt knyttet til hverandre.[trenger referanse]

Alfred fikk senere en utdannelse i den britiske flåte, Royal Navy.

Titler og utnevnelser

[rediger | rediger kilde]

I 1866 ble han utnevnt til hertug av Edinburgh, greve av Kent og greve av Ulster. Han ble regjerende hertug av Sachsen-Coburg-Gotha, hertug av Sachsen, hertug av Jülich, Kleve og Berg, Engern og Westfalen, landgreve av Thüringen, markgreve av Meissen, fyrste av Henneberg, greve av Mark og Ravenstein, herre til Ravenstein og Tonna.

Dessuten var han kongelig britisk og keiserlig russisk admiral, kongelig saksisk, keiserlig russisk og kongelig prøyssisk general og innehaver av et stort antall tyske og britiske regimenter.

Den 23. januar 1874 giftet han seg med den russiske storfyrstinnen Maria Alexandrovna av Russland, datter av tsar Aleksander II av Russland og Maria Aleksandrovna. Ekteskapet ble mislikt av begges familier.[trenger referanse] Victoria av Storbritannia var fiendtlig innstilt til Russland etter Krimkrigen, og tsarfamilien var skeptiske til å gi bort sin eneste datter.[trenger referanse]

Maria ble aldri særlig avholdt i England, der man oppfattet henne som arrogant.[trenger referanse] Maria brydde seg heller ikke om landet, og klaget over den dårlige mat og klimaet.[trenger referanse]

Etter hennes ankomst til landet insisterte hun på å ha rang etter dronningen med henvisning til hennes status som russisk keiserdatter, noe som imidlertid ble nektet henne, og hun hadde rang etter den danskfødte fyrstinnen av Wales, Alexandra av Danmark.[trenger referanse]

Paret fikk Clarence House som bolig i London. Det fikk fem barn.

På 1890-tallet fikk paret problemer med sin eldste sønn, prins Alfred jr., som førte et stadig mer utsvevende liv med kvinner og alkohol.[trenger referanse] Da han ble nektet å gifte seg med kvinnen han elsket, prøvde han å begå selvmord ved å skyte seg midt under foreldrenes sølvbryllup i Coburg i 1899. Forsøket mislyktes og moren Maria prøvde å skjule det hele ved å sende av sted sønnen med tog til Syd-Tyrol, der han døde av skadene.[trenger referanse]

Hertug Alfred døde det påfølgende år av strupekreft og hertugdømmet stod uten direkte arvtaker. Alfred ble etterfulgt (etter noen års formynderregjering) av sin brorsønn, hertug Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha.

Alfred og Maria fikk følgende barn:

  1. Alfred Alexander Wilhelm Ernst Albert, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha (18741899)
  2. Marie Alexandra Victoria (18751938), gift med Ferdinand av Hohenzollern, konge av Romania
  3. Victoria Melita (18761936), gift med sin fetter storhertug Ernst Ludvig, storhertug av Hessen
  4. Alexandra Louise Olga Victoria (18781942), gift med fyrst Ernst II av Hohenlohe-Langenburg, som utøvet regjeringen av Sachsen-Coburg-Gotha etter Alfreds død frem til etterfølgeren Carl Eduard ble myndig
  5. Beatrice Leopoldine Victoria (18841966), gift med Alfonso av Spania

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dreadnought Project, oppført som Alfred Ernest Albert, Third Duke of Saxe-Coburg and Gotha, Dreadnought Project page Alfred_Ernest_Albert,_Third_Duke_of_Saxe-Coburg_and_Gotha[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00002269, oppført som Prince Alfred of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ESBE / Alfred, prints Velikobritanskij, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, oppført som Alfred Ernest Albert Saxe-Coburg and Gotha, 1st and last Duke of Edinburgh, The Peerage person ID p10066.htm#i100653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ International Music Score Library Project, oppført som Alfred, Duke of Saxe-Coburg-Gotha, IMSLP-identifikator Category:Saxe-Coburg-Gotha,_Alfred,_Duke_of, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Alfred, Duke of Saxe-Coburg and Gotha, SNAC Ark-ID w6000m1q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ ESBE / Alfred, prints Velikobritanskij, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «С 23 января 1874 г. А. находится в браке с великой княгиней Марией Александровной (род. 17 (5) октября 1853 г.), единственной дочерью императора Александра II; ...»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ ESBE / Marija Aleksandrovna, dotsj Aleksandra II[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p10066.htm#i100653, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ John Van der Kiste, ‘Alfred, Prince, duke of Edinburgh (1844–1900)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2009 accessed 30 Sept 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Hertug av Sachsen-Coburg-Gotha
18931900
Etterfølger