Admiral av den norske polarkysten

Admiral for den norske polarkysten, fra februar 1943 Kommanderende Admiral for den norske polarkysten, var betegnelsen på en militær tjenestestasjon under den tyske Kriegsmarine og dens kommandant. Den ble opprettet i august 1940 etter den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Hovedkvarteret lå i Tromsø. Overordnet tjenestestasjon var Kommanderende Admiral for Norge, som ble omdøpt til Øverstkommanderende for Marinens øverkommandos Norge 1. februar 1943.

Opprettelsen av tjenestestasjonen ble forutgått av etableringen av en havnekaptein- eller havnekommandant i april 1940 og opprettelsen av Staben til Seekommandanten Narvik 14. juni 1940. Disse var først underlagt Admiral for den norske nordkysten.

I august 1940 ble områdene til Marinens befalingshaver i Norge omdefinert. Staben til den oppløste tjenestestasjonen Admiral for den norske sørkysten ble flyttet til Tromsø, hvor den bygde opp den nye tjenestestasjonen Admiral for den norske polarkysten. Kommandanten ble også flyttet fra Kristiansand-Sør til Tromsø.

Kommandoområdet strakte seg først fra Bodø til den finsk-norske grensen. I de siste krigsårene gikk de nordlige og østlige delene av kommandoområdet tapt.

Admiral for den norske nordkysten var både kystbefalingshaver og befalingshaver for de sikringsstyrkene som var stasjonert i hans område. I tillegg var han taktisk underordnet den der stasjonerte hærens kystartilleri. Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 besto tjenestestasjonen i noen måneder for å bringe de tyske troppene tilbake til hjemlandet.

Ledelse

Som Admiral eller fra februar 1943 Kommanderende Admiral for den norske polarkysten var følgende personer i tjeneste:

• viseadmiral Otto Schenk (tidl. Kontreadmiral), August 1940-September 1942
  • August til oktober 1941 representert Av Kontreadmiral Walter Krastel
• viseadmiral Heinz Nordmann, September 1942-Januar 1945
• viseadmiral Bruno Machen (tidligere Stabssjef når Kommanderende Admiral Norge), Januar 1945-Oppløsning av tjenesten

Chefs des Stabes:

• Fregatt Kaptein Wilhelm Tengs: fra frigjøringen av tjenesten til september 1942
• Kaptein til sjøs Gottfried Kr Whatsapper: fra september 1942 til oktober 1943
• Kaptein Til sjøs Hermann Land: fra oktober 1943 til september 1944
• Kaptein Til sjøs Albert Liesmann: fra september 1944 til desember 1944
• Kaptein Til sjøs Bodo Friedrich von B Svetlow (fungerende): fra desember 1944 til februar 1945
• Kaptein Til sjøs Albert Liesmann: fra februar 1945 til oppløsningen av tjenesten

Organisering 1944

• 5. Minesveiper flotilla
• 9. Minesveiper flotilla
• 7. R paracetumbootflottille
• 21. R paracetumbootflottille
• 12. U-båt jakt flotilla
• Minesveiper 3

Tjenestestasjoner

Under Admiral for den norske polarkysten var følgende tjenestestasjoner underlagt:

• Kommandør For Sjøforsvaret Narvik (fra august 1940, i første omgang under Kontreadmiral Av Norsk Hydro)
• Kommandørkaptein I Sjøforsvaret Troms fylkeskommune (etablert i juli 1940 som Kommandør Av Polar Coast Sea Defense, opprinnelig under Admiralen Til den norske Nordkysten)
• Sjef For Sjøforsvaret Kirkenes (i mars 1941, skilt fra Området Til Tromso Naval Defense Command)
• Kommandør For Sjøforsvaret Hammerfest (fra mars 1942)
• Kommandørkaptein I Sjøforsvaret, Harstad (fra januar 1945)
• L-Einsatzstab (Landingssatzstab) Polarkysten (planlagt for installasjon i 1942, deretter forlatt og likevel installert i september 1944):
  • 5. Landing flotilla (fra sjefen For Sjøforsvaret Kirkenes)
  • 6. Landing flotilla (Hammerfest, senere til kommandør Av Sjøforsvaret Harstad)
  • 8. Landing flotilla (Berge)
  • 9. Landing flotilla (Narvik)
• Sjøkommandant T, ment som sjøkommandant Murmansk, men ikke realisert
• Sjef Altafjorden (Mars-oktober 1944, da ansvaret for Sjefen For Sjøforsvaret Hammerfest)
• Marineartilleriezeugamt Troms, Fra 1943 Marineartilleriarsenal, Fra mars 1945 Artillerivåpenkommando
• Marineutstyrs-og reparasjonsverk Narvik (fra juni 1942)

Kommandant for sjøforsvaret i Harstad

Kontoret til Sjøkommandant T var ment for bruk i Murmansk. Denne planleggingen kunne imidlertid ikke realiseres. Kaptein zur See var ment for innlegget Von der Forst, hvis stab eksisterte fra juni til desember 1941.

Kommandør For Sjøforsvaret Harstad

Britiske luftangrep mot den tyske ubåtbasen I Kilbotn 4. mai 1945 som en del av Operasjon Judgment

Kontoret til Kommandører I Sjøforsvaret Harstad ble stiftet i januar 1945 av Sjøkommandant Narvik frittliggende. Kommandoområdet besto av øya Hinn hinn, by Andenes halvparten av øya Senja som tidligere hadde Sjøkommando Troms <url> hadde hørt. Som marinekommandører ble tildelt:

• Kaptein På havet Horst Kessler (tidligere Sjef For Helgoland-seksjonen, Kommandør For Borkum-seksjonen Og Kommandør For Sjøforsvaret Hammerfest, januar-februar 1945)
• Zur See Erich Holtorf (første sjef for ødeleggeren Z 33, Februar 1945 til oppløsningen av tjenesten)

Sjøkommandanten var underlagt:

• 6. Landingsflotilla (Harstad, fra den oppløste Kommandør For Sjøforsvaret Hammerfest)
• Havnekaptein Harstad
• Marineartilleriet Avd. 511 (Harstad)
• Naval Flak Detachment 709 (Harstad)
• Naval Flak Divisjon 823 (Kilbotn)
• Marineutstyrsstasjon Harstad

Kystvernforeninger

I oktober 1940 ble Norsk Polarinstitutt han ble satt under kommando Av Admiralen til den norske Polarkysten når det gjelder militærtjeneste og sjøkommandanten Troms Whatsapped når det gjelder taktikk. Fra september 1941 var sjefen for foreningen med sin guidebåt Nordwind i Kirkenes stasjonert. Fra september 1941 til oppløsningen i juni 1944 var Fregattkapitalen D. R. Z. V. / Kapitalkapitalen Z. S. D. R. Z. V. Paul Koslik Leder av foreningen, som da hadde 1. stilling til august 1944. KSV tok over.

I juni 1944 ble foreningen stiftet i 1. og 2. Coastal Protection Association (KSV) delt. Den 1. KSV oppholdt Seg i Kirkenes og ble midlertidig plassert under den taktiske kommandoen til sjøkommandanten der ( Omriss). Den 2. KSV fikk Troms fylkeskommune som base.

litteratur

• Walter Lohmann, Hans H. Hildebrand: Die deutsche Kriegsmarine 1939–1945. Sammelwerk in drei Bänden. O.O. 1956. Band II, Hauptkapitel XII, Kapitel 5