Paul Koslik
| Paul Koslik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juni 1886 | ||
Paul Koslik (1886–?) var en tysk reservekaptein i Kriegsmarine.
Koslik var en av 13 offiserer som oppnådde graden som reservekaptein i Kriegsmarine og var den eneste reservekapteinen tilgjengelig for Kriegsmarine.[1]
liv
[rediger | rediger kilde]Paul Koslik trådte inn i den Keiserlige Marine 1. april 1903.[2] På slutten av mars 1909 ble han forfremmet til oberleutnant zur See ved II. Marineinspektion.[3] Senere var han frem til oktober 1914 kommandant for torpedobåtene T125 og T93, som var tilknyttet havneflotiljen i Jade-Weser som ble etablert i august 1914. Frem til april 1917 var han, fra 27. januar 1915 kapteinløytnant, kommandant for V180 og senere også flagg-løytnant ved VIII. Torpedobåt-Flottille. I samme stilling ble han overført til X. Torpedobåt-Flottille og tok også kommandoen over S56. Fra desember 1917 til krigens slutt var han kommandør for S 56. Som sjef for XIII. halvflottille i VII. Torpedobåt-Flottille ble han internert på S 56 i Scapa Flow.[4] Frem til krigens slutt var han bl.a. utmerket med Hamburgs Hanseatenkreuz.[2]
Etter krigen ble han overført til Reichsmarine. I 1922 var han stabsoffiser ved kommandanturen i Pillau.[5] 1. juni 1922 ble han forfremmet til korvettenkaptein. 30. juni 1923 ble han pensjonert fra marinen.
Fra omtrent 1933[6] var han til minst 1939[7] rikskommissar ved sjøkontoret i Königsberg.
Med omorganiseringen av havnebeskyttelsesforbundet Kristiansand-Sør under kommandanten for sjøforsvaret Kristiansand-Sør i juni 1940, ble han sjef for havnebeskyttelsesflottiljen Kristiansand-Sør frem til september 1941. Deretter var han til omorganiseringen i juni 1944 sjef for kystbeskyttelsesforbundet Norske Polarkysten ved admiral for den norske polarkysten. 8. oktober 1943 ble han tildelt Det tyske kors i gull for ledelsen av kystbeskyttelsesforbundet.[8] 1. mars 1944 ble han forfremmet til kaptein zur See d. R. z. V. Kystbeskyttelsesforbundet Norske Polarkysten ble delt i 1. og 2. kystbeskyttelsesforbund i juni 1944. Til september 1944 overtok han 1. kystbeskyttelsesforbund. 30. november 1944 ble han pensjonert fra Kriegsmarine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sjøoffiserforbundet Redaktør (red.anm.)), Albert Stoelzel: Æresrangering av Den Keiserlige tyske Marinen. 1914–18. Thormann & Goetsch, Berlin 1930, s. 242.
- Walter Lohmann, Hans Olav Lahlum: Den Tyske Kriegsmarine 1939-1945. Volum 3, 1956, s.182.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Liste over kapteiner til sjøs i kriegsmarine reserve
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Reinhard Stumpf. Die Wehrmacht-Elite: Rang- und Herkunftsstruktur der deutschen Generale und Admirale 1933–1945. Walter de Gruyter GmbH & Co KG. s. 61.
- ^ a b Rangliste der Kaiserlich Deutschen Marine für das Jahr 1918. E.S. Mittler und Sohn. s. 38.
- ^ Militär-Wochenblatt. E.S. Mittler und Sohn. s. 993.
- ^ Ludwig von Reuter. Scapa Flow: das Grab der deutschen Flotte. K.F. Koehler. s. 107.
- ^ Kriegsmarine Oberkommando. Rangliste der deutschen Reichsmarine. E.S. Mittler und Sohn. s. 34.
- ^ Reichsverkehrsministerium. 1933. Walter de Gruyter GmbH & Co KG. s. 28.
- ^ Reichsverkehrsministerium. 1939. Walter de Gruyter GmbH & Co KG. s. 28.
- ^ Horst Scheibert. Die Träger des Deutschen Kreuzes in Gold: Kriegsmarine, Luftwaffe, Waffen-SS. Podzun-Pallas-Verlag. s. 52.