Østlandsk

Norge inndelt etter utbredelsen av fire dialektgrupper.

  Vestlandsk

  Østlandsk

  Trøndersk

  Nordnorsk

Kartet viser hvilke norske dialekter som har blitt påvirka av jamvektsloven. I det lyseblå området ender overvektsord på -e, mens jamvektsord ender på -a. I det mørkeblå området har overvektsord apokope, mens det er utstrakt bruk av jamning i jamvektsord.

Østlandsk, østlandsmål, østlending eller østlandsdialekt er et samlebegrep som omfavner norske dialekter, i motsetning til standard østnorsk, som tales på Østlandet ( Akershus, Oslo, Østfold, Innlandet, Buskerud og deler av Vestfold og Telemark). Sammen med trøndersk utgjør østlandsk hovedgruppen østnorsk.

Målmerker er tjukk L, jamvektsregelen, og ingen apokope i infinitiv. Som sådan kan østlandske talemål deles i to hovedretninger, hver med flere målfører, nemlig:

• Flatbygdmål
  • Vikværsk
    • Båhuslensk (har utviklet seg mot svensk)
    • Drammensdialekt
    • Vestfoldmål (har fått trekk fra telemarksmål)
      • Tønsbergmål (har fått trekk fra telemarksmål)
      • Andebumål (særegne trekk fra tønsbergmål)
      • Revetalsmål (særegne trekk fra tønsbergmål)
      • Sør-Numedalsk
      • Grenlandsk (har fått trekk fra telemarksmål)
        • Skiensmål
        • Bamblemål
    • Østfolddialekt
      • Fredrikstaddialekt
      • Follodialekt (har fått trekk fra oslodialekt)
  • Midtøstlandsk
    • Oslodialekt
    • Moingmål
    • Eikerdialekt
    • Ringeriksmål
      • Ådalsmål
    • Romeriksmål
  • Opplandsk
    • Hedmarksdialekt
      • Solung
      • Odalsk
    • Lillehammerdialekt (har fått trekk fra gudbrandsdalsmål)
    • Hadelandsdialekt
    • Totendialekt
      • Gjøviksmål
      • Ringsakermål
  • Østerdalsmål
    • Nordøsterdalsk
    • Midtøsterdalsk
    • Sørøsterdalsk
• Fjellbygdmål (også kalt mid(t)landsk og innlandsmål)
  • Gudbrandsdalsmål
  • Valdrismål- og Hallingmål
  • Telemarks- og Numedalsmål

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata