Zoja Kosmodemjanskaja

Zoja Kosmodemjanskaja
Født	Зоя Анатольевна Космодемьянская; 13. sep. 1923; Osino-Gaj (Tambov oblast, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
Død	29. nov. 1941 (18 år); Petrisjtsjevo (Moskva oblast, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)
Beskjeftigelse	Militært personell, motstandskjemper
Mor	Lyubov Kosmodemyanskaya
Søsken	Aleksandr Kosmodemyansky
Nasjonalitet	Sovjetunionen
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Medlem av	Komsomol
Utmerkelser	Helt av Sovjetunionen (1942); Leninordenen (1942) (del av: Helt av Sovjetunionen)
	Zoja Kosmodemjanskaja på Commons

Zoja Anatoljevna Kosmodemjanskaja (russisk: Зоя Анатольевна Космодемьянская, født 13. september 1923 i Ossino-Gai i guvernementet Tambov i Sovjetrussland, død 29. november 1941 i Petrisjtsjevo i Moskva-oblasten) var en sovjetisk partisan som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen (tildelt posthumt)^[5]. Hun er en av de mest ærede^{[trenger referanse]} martyrer av Sovjetunionen.

Liv og virke

Bakgrunn

Zojas bestefar Pjotr Kosmodemjanskij ble myrdet i 1918 av en gruppe militante ateister for hans motstand mot blasfemi.^{[trenger referanse]} Hennes far, Anatolij Kosmodemjanskij, studerte på et teologisk seminar, men studerte ikke mer teologi etter det. Han arbeidet senere som bibliotekar. Hennes mor, Ljubov Kosmodemjanskaja (pikenavn Tsjurikova), var skolelærer. I 1925 ble broren, Aleksandr Kosmodemjanskij, født. I likhet med søsteren, ble også han posthumt utnevnt til Helt av Sovjetunionen.

I 1929 flyttet familien til Sibir av frykt for å bli forfulgt.^{[trenger referanse]} I 1930 flyttet de til Moskva. Kosmodemjanskajas favorittfag på skolen var litteratur. Hennes lærere bemerket at hennes essays viste dyp forståelse for faget og for bilder.^{[trenger referanse]} Hun leste langt utover pensum. Kosmodemjanskaja ble med i den kommunistiske ungdomsorganisasjon Komsomol i 1938.

Partisan

I oktober 1941, mens hun fortsatt var en student på en videregående skole i Moskva, meldte hun seg til en partisanenhet. Kosmodemjanskaja ble tildelt partisanenheten 9903. Av de tusen mennesker som sluttet seg til denne enheten i oktober 1941 var det bare halvparten som overlevde hele verdenskrigen.^{[trenger referanse]}

Sammen med andre partisansoldater bevegde Kosmodemjanskaja seg mange ganger inn i territorium som var okkupert av nazistene. De plasserte miner langs veiene og kuttet kommunikasjonslinjer. 27. november 1941 fikk Zoja i oppgave å brenne landsbyen Petrisjtsjevo, der et tysk regiment fra kavaleriet var utstasjonert. Zoja klarte å sette fyr på noen få hus før hun ble oppdaget av en gruppe sovjetiske kollaboratører som informerte tyskerne.^{[trenger referanse]}

Tyskerne tok Kosmodemjanskaja til fange mens hun var opptatt med å sette fyr på et hus. Hun ble avhørt og torturert gjennom natten, men nektet å gi dem noe nyttig informasjon. Neste morgen ble hun tatt med til sentrum av byen der hun ble hengt. Tyskerne lot Zojas kropp henge i galgen i flere uker.^{[trenger referanse]}

Til slutt ble hun gravlagt like før den sovjetiske frigjøringen i januar 1942. Historien om Kosmodemjanskaja ble kjent etter en artikkel i Pravda skrevet av Pjotr Lidov og publisert 27. januar 1942. Denne artikkelen ble lagt merke til av Josef Stalin som erklærte: "Her er folkets heltinne", og startet en propagandakampanje for å hedre Kosmodemjanskaja.^{[trenger referanse]} I februar ble hun identifisert og ble umiddelbart tildelt ordenen Helt av Sovjetunionen for sitt mot og tapperhet ansikt til ansikt med fienden.

Referanser

^ ^a ^b FemBio-Datenbank, oppført som Soja Kosmodemjanskaja, FemBio-ID 16216, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Zoya Anatolyevna Kosmodemyanskaya, Find a Grave-ID 21426, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Космодемьянская Зоя Анатольевна, besøkt 27. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b rettsgrunnlag Decree of the Presidium of the USSR Supreme Soviet of February 16, 1942 on conferring the title of Hero of the Soviet Union^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Указ Президиума Верховного Совета СССР «О присвоении звания Героя Советского Союза т. т. Гурьянову М. А., Космодемьянской З. А., Кузину И. Н., особо отличившимся в партизанской борьбы в тылу против немецких захватчиков» от 16 февраля 1942 года // Ведомости Верховного Совета Союза Советских Социалистических Республик : газета. — 1942. — 10 марта (№ 7 (166)). — С. 1.

Litteratur

Ljubow Kosmodemjanskaja: Soja und Schura. 3. Auflage. Verlag Neues Leben, Berlin 1954.
Daniela Rathe: «Soja – eine „sowjetische Jeanne d’Arc“? Zur Typologie einer Kriegsheldin». I: Silke Satjukow, Rainer Gries (utg.): Sozialistische Helden. Eine Kulturgeschichte von Propagandafiguren in Osteuropa und der DDR. Links, Berlin 2002, ISBN 3-86153-271-9, s. 45–49.

Eksterne lenker

Wer war Soja Kosmodemjanskaja?
(en) Zoya Kosmodemyanskaya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-56a3bf46668cad67e0b1315ca77d98050d5ffe8c-1] FemBio-Datenbank, oppført som Soja Kosmodemjanskaja, FemBio-ID 16216, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f7d26abffb3421009dcdf1f2f8daf41accd4bee7-2] Find a Grave, oppført som Zoya Anatolyevna Kosmodemyanskaya, Find a Grave-ID 21426, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dd08f911417426e506d67edcbd8b905c231c8d54-3] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Космодемьянская Зоя Анатольевна, besøkt 27. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f8b2f4f92de9cfb5fc1f8fb26887db6fe75abfdd-4] rettsgrunnlag Decree of the Presidium of the USSR Supreme Soviet of February 16, 1942 on conferring the title of Hero of the Soviet Union^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Указ Президиума Верховного Совета СССР «О присвоении звания Героя Советского Союза т. т. Гурьянову М. А., Космодемьянской З. А., Кузину И. Н., особо отличившимся в партизанской борьбы в тылу против немецких захватчиков» от 16 февраля 1942 года // Ведомости Верховного Совета Союза Советских Социалистических Республик : газета. — 1942. — 10 марта (№ 7 (166)). — С. 1.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]