Zeebrugge havn

Zeebrugge havn
Land	Belgia
Sted	Brugge
	Kart
	; Zeebrugge havn; 51°20′04″N 3°12′21″Ø
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted
	Zeebrugge havn på Commons

Zeebrugge havn er en container- og bulklasthavn som ligger ved tettstedet Zeebrugge, ikke langt fra byen Brugge i Vest-Flandern i Belgia.^[1] Havnen har også stor eksport av nye kjøretøy og ferger med passasjerer. Havnen håndterer ca. 50 millioner tonn årlig (2010).^[2]

Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i midteuropa og til De britiske øyer. Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009.^[3]

Historie

Havnen har aner tilbake til 1100-tallet har opp gjennom historien vært et viktig knutepunkt i Belgia.

I 1895 ble det besluttet å bygge en stor havn som kunne forbindes med Gent-Brugge-Oostende-kanalen. Den nye havnen skulle bestå av hovedsakelig tre områder:^[4]

en ytre havn ved Belgias kyst
en kanal fra havnen til Brugge
en indre havn nord i byen Brugge

Bygningsarbeidet ble finansiert halvveis av byen Brugge og halvveis av andre private aktører. Selve byggingen tok til i 1896 og ble ferdig i 1905.

Havnen ble benyttet som rekreasjonssted for velstående cruisepassasjerer fra «amerikalinjen» før første verdenskrig. Tyskerne brukte havnen som base for ubåter under første verdenskrig og hadde totalt 1 000 soldater stasjonert i Zeebrugge. Frem til 1917 hadde tyskerne senket seks millioner tonn av de alliertes skip fra denne havnen. De allierte slo tilbake 22. april 1918 i det som senere har fått navnet Zeebrugge-raidet.

Havnen måtte gjennomgå store om- og gjenoppbygninger etter første verdenskrig og havnen ble ikke åpnet for trafikk før i 1920.^[5] Under andre verdenskrig spilte havnen en mer diskret rolle, men havnen fikk likevel store skader også under denne krigen og måtte gjennomgå store ombygninger for andre gang. Ombygningen ble ferdig i 1951.

Havnens store vendepunkt kom midt i 1960-årene med ny teknologi. Siden Antwerpen havn var utilgjengelig for de store skipene, falt valget på Zeebrugge. Det første tankskipet la til kai i 1968 og i 1971 startet internasjonale containerskip å bruke Zeebrugge havn.^[6] Som følge av dette begynte en stor utvidelse av havnen mellom 1972 og 1985 med en ny ytre port og en indre port. Havnen ble offisielt nyåpnet i 1985 av kong Baudouin.^[7] Etter dette har kapasiteten til havnen økt jevnlig og trafikken tilsvarende. Fra 1985 til 2009 skjedde det en tredobling av trafikken i havna.^[3]

Gassterminal

Havnen er mottaksterminal for Statoils gassledning til Europa. Norsk naturgass utgjør en tredjedel av Belgias forbruk av gass.^[8]

Gassmottaksterminalen eies av Zeepipe-gruppen og Fluxys. Terminalen drives som en integrert del av gassrørledningen Zeepipe. Zeebrugge ble valgt som ilandføringssted for Zeepipe fordi stedet ligger nært kjøperne av gass i Belgia, Frankrike og Spania.

Terminalen ligger i Zeebrugge havneområde, der en seks kilometer lang rørledning er lagt over land fra ilandføringsstedet. På terminalen blir gasstrykket i rørledningen regulert før gassen sendes videre i rørnettet. Eventuelle væskerester og faste partikler blir fjernet. Det utføres gassmåling og kvalitetskontroll før gassen går videre til kundene i Europa. I første rekke er det feltene Sleipner Øst og Troll som er brukere av transportsystemet Zeepipe og terminalen i Zeebrugge. Zeepipe-terminalen fjernstyrer også driftsoperasjonene som utføres ved terminalen i Dunkerque.^{[trenger referanse]}

Eiere:

Fluxys 51 prosent
Petoro 18,76357 prosent
Statoil ASA 9,98571 prosent
Norsk Hydro 5,45566 prosent
Total 4,42862 prosent
ExxonMobil 4,77995 prosent
Shell 2,29369 prosent
Norsea Gas 1,47882 prosent
ConocoPhillips 0,99617 prosent
Agip 0,42238 prosent
Fortum 0,39543 prosent

Bildegalleri

Containerbåt CMA CGM BALZAC i PSA HNN terminal.
Containerbåt CMA CGM BIZET i PSA HNN terminal.
«Elly Mærsk», et av verdens største kontainerskip ligger her til kai ved Zeebrugge havn.
Mærsk containerbåt.
Containerbåt forlater havna.
Cruisebåt forlater havna.