Zbigniew Ziobro
| Zbigniew Ziobro | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 18. aug. 1970[1] (53 år)Kraków[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det jagellonske universitet (–1994) (akademisk grad: Magister, studieretning: lov og rett) | ||
| Ektefelle | Patrycja Kotecka | ||
| Parti | Sovereign Poland (2012–) Lov og rettferdighet (2001–) | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Utmerkelser | Wprost Person of the Year (2006) | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
Zbigniew Tadeusz Ziobro (polsk: [ˈzbiɡɲɛv ˈʑɔbrɔ], født 18. august 1970 i Kraków) er en polsk politiker for partiet Solidarna Polska. Han var justisminister fra 2005 til 2007 og på nytt fra 2019 til 2023 i koalisjonsregjeringene til statsministrene Kazimierz Marcinkiewicz, Jarosław Kaczyński og Mateusz Morawiecki fra Lov og rettferdighet. Han hadde også vervet som statsadvokat.
På grunn av hans uttalte «kamp mot korrupsjon», ble han en av de mer populære, men også kontroversielle, politikere i Polen. Wprost-magasinet kåret ham til Årets mann 2006 i Polen på grunn av hans kompromissløse tilnærming og offentlige tiltaleprosesser. På den andre siden ble hans tiltak og utspill flere ganger karakterisert som partiske og overivrige av lokale og internasjonale medier, blant annet The Economist.[2][3]
I 2007 ledet Ziobro en etterforskring mot tidligere visestatsminister Andrzej Lepper, hvor innenriksminister Janusz Kaczmarek ble tvunget til å trekke seg etter at han angivelig skulle ha vært involvert i en bestikkelssak rundt Lepper. Kaczmarek ble deretter en sterk kritiker av regjeringen, spesielt Ziobro.[4] Ziobro innrømmet å ha brukt hemmelige opptak av Lepper som etterforskningsmetode i denne saken.[5] Etter at Lov og Rettferdighet (PiS) tapte parlamentsvalget i 2007 gikk Ziobro av sammen med resten av Jarosław Kaczyńskis regjering.
Ziobro var medlem av Europaparlamentet fra 2009 til 2014.
Ziobro grunnla partiet Solidarna Polska i 2012 som en katolsknasjonalistisk utbrytergruppe fra Lov og Rettferdighet.[6][7] Hans parti stilte i 2015 og 2019 felles valgliste med PiS og Porozumienie under navnet Zjednoczona Prawica (forent høyre).
Etter valget i 2015 returnerte Ziobro til justisministerposten under Beata Szydło. I februar 2016 ble han også utnevnt til statsadvokat, etter at en ny lov samlet begge verv hos samme person.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b katalog.bip.ipn.gov.pl, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bad habits, The Economist, 27. september 2007 (engelsk)
- ^ Squeaky if not clean, The Economist, 6. september 2007 (engelsk)
- ^ Gazeta.pl: Szokujące przecieki z przesłuchania Kaczmarka, 22. august 2007 (polsk)
- ^ Gazeta.pl: Lepper: To Ziobro rządził dyktafonem, nie odwrotnie, 13. august 2007 (polsk)
- ^ «Party members 'furious' following conservative defeat». TheNews.pl (engelsk). 11. oktober 2011. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 31. mai 2012.
- ^ «W Przemyślu ogłoszono powstanie Solidarnej Polski». nowiny24.pl (polsk). 22. januar 2012. Besøkt 22. januar 2012.
- ^ «Połączenie stanowisk ministra sprawiedliwości i prokuratora generalnego przegłosowano». WNP.PL (polsk). Polskie Towarzystwo Wspierania Przedsiębiorczości. 29. januar 2016. Besøkt 21. august 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Zbigniew Ziobro hos Europaparlamentet