Hopp til innhold

Yigael Yadin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yigael Yadin
Født20. mars 1917[1]Rediger på Wikidata
Jerusalem[1]
Død28. juni 1984[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (67 år)
Jerusalem
BeskjeftigelseArkeolog, Politiker
Embete
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1977–1978)
  • Chief of the General Staff (1949–1952)
  • Deputy Prime Minister of Israel (1977–1981)
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1978–1981)
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1981–1981) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet hebraiske universitetet i Jerusalem
Rehavia-gymnaset
FarEleazar Sukenik
MorHasya Sukenik
SøskenYossi Yadin
PartiDemocratic Movement for Change
Democratic Movement
NasjonalitetIsrael
Det osmanske rike
GravlagtHerzlfjellet
Medlem avIsrael Academy of Sciences and Humanities
UtmerkelserIsrael-prisen (1956)[6]
Percia Schimmel Prize (1983)[7]
Rothschild prize
ArbeidsstedDet hebraiske universitetet i Jerusalem
FagfeltArkeologi
Doktorgrads-
studenter
Yoram Tsafrir
David Ussishkin[8]
Kjent forArkeologiske verk, leder for israelske politiske partiet Dash

Yigael Yadin (hebraisk:יגאל סוקניק; født 20. mars 1917, død 28. juni 1984) var en israelsk arkeolog, politiker og var den andre stabssjefen for Israels forsvar etter Den Israelske stat ble opprettet.[9]

Tidlig liv og militærkarriere

[rediger | rediger kilde]
Israelsk delagasjon til 1949 våpenhvile avtalen
Eduard G. Robinson - Yigal Yadin

Yadin ble født 20. mars 1917 til den kjente arkeologen Eleazar Sukenik og akademikeren og feministen Hasya Feinsod Sukenik. I en alder av 15 år ble han medlem av Haganah og tjenestegjorde i en rekke forskjellige tjenester. I 1946 forlot han Haganah på grunn av et argument av kommandøren Yitzhak Sadeh om at maskingevær skulle være standard utstyr.

Yigael Yadin var en universitetsstudent i 1947, like før staten Israel erklærte seg som uavhengig, da han ble tilbakekalt til tjeneste av David Ben-Gurion. Han var leder for en rekke operasjoner under den arabisk-israelske krig i 1948, og hadde ansvar for mange viktige beslutninger under i løpet av krigen. I juni 1948 truet han med å si opp i løpet av Generals' Revolt der han anklaget Ben-Gurion for å forsøke å "å transformere hele hæren inn til en hær til ett parti (Mapai)".

Yadin ble valgt til stabssjef for IDF 9. november 1949, som en etterfølge av Yaakov Doris oppsigelse. Yadin tjenestegjorde der i 3 år. Han sa opp 7. desember 1952 på grunn av en uenighet med visepresidenten og forsvarsministeren David Ben-Gurion om kutt i militærbudsjettet hvor han argumenterte for at det skulle være en tredjedel statsbudsjettet. Da han var 35 år var han ferdig med sin militære karriere.

Arkeologi

[rediger | rediger kilde]

Etter Yadin forlot militæret viet han resten av sitt liv til arkeologien. I 1956 fikk han Israelprisen innen jødiske studier for sin doktorgradsavhandling om oversettelsen om Dødehavsrullene. Som en arkeolog var han med på utgravningene av noen av de viktigste områdene i regionen, blant annet Qumranhulene, Masada, Hasor og Megiddo. Han mener selv at toppunktet av sin karriere var Salomons porter ved Gezer. Han ble noen ganger tvunget til å håndtere tyveri av viktige gjenstander, noen ganger av politiske og militære frontfigurer. I ett tilfelle, der tyveriene vanligvis ble gjort av den berømte enøyede generalen Moshe Dayan, sa han: "Jeg vet hvem som gjorde det, jeg skal ikke si hvem det er, men hvis jeg finner han, skal jeg dra ut det andre øyet hans også."

Til og med som arkeolog forlot Yadin aldri det offentlige livet helt. På slutten av Seks-dagers-krigen, tjenestegjorde han som militær rådgiver til statsministeren Lev Eshkol, og i den følgende Jom kippur-krigen var han medlem av Agranat kommisjonen hvor han etterforsket handlingene som førte til krigen.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]
Flickr - Regjeringnes pressekontor (GPO) - Begin og Yadin

I 1976 dannet Yadin den Demokratiske bølgen for forandring, også kjent under det hebraiske akronymet Dash sammen med Professor Amnon Rubinstein, Shmuel Tamir, Meir Amit, Meir Zorea, og mange andre fremtredende politiske figurer. Det nye partiet så ut til å bli en idealistisk løsning for mange israelere som var lei av påstått korrupsjon fra Labor Alignment (det dominante partiet i Israel fra grunnlegelsen til den tiden), som blant annet inkluderte Yadnlin saken, selvmordet til boligministeren Avhraham Ofer og Leah Rabins ulovlige bankkonto i Amerika. Videre, Dash var et svar på den økende følelsen av frustrasjon og fortvilelse i kjølvannet av 1973 krigen og den sosiale og politiske utviklingen som fulgte etter. Mange betraktet Yadin, en kriger og forsker, som et perfekt eksempel på israels ideal, uten korrupsjon, og som kan lede landet på en ny vei.

I 1977 valget, som forvandlet israels politiske landskap, gjorde det nye partiet bemerkelsesverdig godt for sitt første forsøk på å innta Knesset. De vant 15 av 120. Som følge av valget var Likuds leder, Menachem Begin i utgangspunktet i stand til å danne en koalisjon uten Dash (eller partier lengre venstre), noe som ville dempe Dashs makt betydelig. Dash ble med i koalisjonen noen måneder senere. Som ny visestatsminister, spilte Yadin en sentral rolle i politiske hendelser, spesielt med kontaktene i Egypt, som til slutt førte til signering av Camp David-avtalen og fredsavtalen mellom Israel og dets naboland. Likevel ble Dash en fiasko, og partiet delte seg opp i flere fraksjoner. Yadin ble med i den Demokratiske bevegelsen, men også det ble splittet, og han ble sittende som en selvstendig MK resten av presidentperioden. Under et regjeringsmøte i mai 1981 anklaget visestatsministeren stabssjefen Rafael Eitan for å "lyve til regjeringen", og fortalte til statsministeren at "Du har mistet kontrollen over Forsvaret". Han pensjonerte seg fra politikken i 1981.

Yadin var gift med Carmela (pikenavn: Ruppin) som jobbet med han hele hans karriere med å være redaktør for hans bøker, og å oversette dem. De fikk to døtre sammen: Orly og Littal. Yadin døde i 1984 og ble gravlagt i militærgravlunden på Mount Herzl i Jerusalem. Den israelske skuespilleren Yossi Yadin var hans bror.

I 2005 ble Yadin utvalgt som en av de 165 største israelerne totalt sett. I en undersøkelse gjort av det israelske nyhettsnettstedet Ynet, ble han stemt på av allmennheten som en av de 200 største israelerne.

  • Views of the Biblical World. Jerusalem: International Publishing Company J-m Ltd, 1959
  • The Art of Warfare in Biblical Lands. McGraw-Hill, 1963
  • Masada: Herod's Fortress and the Zealot's Last Stand. New York: Random House, 1966.
  • Hazor (Schweich Forelesningene for 1970)
  • The Bar Kochba Caves. (Hebraisk). Maariv, 1971
  • The Temple Scroll publisert etter hans død London, Weidenfeld & Nicholson, 1985

Yigael Yadin publiserte mange forskningsartikler og gamle tekst forklaringer, for Det hebraiske universitetet i Jerusalem trykkeriet (i hebraisk):

  • The Sons of Light against Sons of Darkness (fra Qumran Caves), 1955
  • The Message of the Scrolls, 1957
  • The Hidden Scrolls, 1958
  • The book of Ben Sira, 1965
  • Teffilin of Head from the Qumran caves, 1969
  • The Temple Scroll (fra Qumran Caves), 1977

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Knesset, «חה"כ יגאל ידין (סוקניק)»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Jigael Jadin, Munzinger IBA 00000003935, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Yadin dit Yigaël Yadin Sukenik, CTHS person-ID 115677, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6cq1733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12021336x, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Israel-prisen, cms.education.gov.il, besøkt 27. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Israel Museum, www.imj.org.il, besøkt 27. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ museum.imj.org.il[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.idf.il https://www.idf.il/en/mini-sites/past-chiefs-of-staff/lt-gen-yigal-yadin-1949-1952/. Besøkt 14. juni 2024. 
  • Neil A. Silberman "A Prophet from Amongst You: The Life og Yigael Yadin, Solider, Scholar, and Mythmaker of Modern Israel" Addison Wesley (1994)