Xylopertha
Xylopertha | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Xylopertha Guérin-Méneville, 1845 | |||
Populærnavn | |||
hettebiller[1] (bostrychider) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
Familie | Hettebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 4 | ||
Habitat: | terrestrisk, borer i tre | ||
Utbredelse: | palearktis | ||
Inndelt i | |||
Xylopertha er en slekt av hettebiller som borer i ved.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Små (ca. 3 millimeter), langstrakte, sylindriske hettebiller. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Hos de fleste artene er brystskjoldet (pronotum) høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae er hodet fremstrakt og godt synlig ovenfra, hos de andre undergruppene er det dekket av det hetteformede brystskjoldet. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De fleste av hettebillene borer i død ved. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
- Familien hettebiller, Bostrichidae
- Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
- Stammen Xyloperthini Lesne, 1921 - over 140 arter
- Slekten Xylopertha Guérin-Méneville, 1845
- Xylopertha dunensis Rai & Chatterjee, 1964
- Xylopertha praeusta (Germar, 1817)
- Xylopertha reflexicauda (Lesne, 1937)
- Xylopertha retusa (Olivier, 1790)
- Slekten Xylopertha Guérin-Méneville, 1845
- Stammen Xyloperthini Lesne, 1921 - over 140 arter
- Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
- Familien hettebiller, Bostrichidae
- Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Xylopertha i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Xylopertha hos ITIS
- (en) Kategori:Xylopertha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Xylopertha – detaljert informasjon på Wikispecies