Xu Huang
| Xu Huang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 169 Hongdong | ||
| Død | 227 | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Wei-dynastiet | ||
Xu Huang (tradisjonell kinesisk: 徐晃; forenklet kinesisk: 徐晃, pinyin: Xú Huǎng; født i 169 i Yang (i dag Hongdong, Shanxi), død 227 i Xiangyang (i dag i Hubei)), stilnavn Gōngmíng (公明) var en kinesisk general som tjente under krigsherren og Hàn-statsministeren Cao Cao og siden staten Cao Wei under Caos etterfølger Cao Pi før og i de tre rikers tid i Kinas historie. Han er mest kjent for å ha brutt beleiringen av Fancheng mot Guan Yus styrker i 219.
Chen Shou, forfatteren av Sanguo Zhi, regnet Xú for å være en av Cao Weis "fem elitegeneraler" sammen med Zhang Liao, Yue Jin, Zhang He og Yu Jin.
Autoritetsdata