Hopp til innhold

Xitang-kirken i Beijing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xitangkirken i Beijing

Xitang-kirken i Beijing er en av de fire større katolske kirkene i den kinesiske hovedstaden. Den ligger vest i Beijing, derav navnet: Xi=vest; 西堂 Vestkirken. Kirken har en lang historie.

I Kangxi-keiserens 44. regjeringsår kom den pavelige legat patriark Charles-Thomas Maillard de Tournon på pavelig oppdrag i forbindelse med ritestriden i Kina. I hans følge var det tre prester, blant dem en fader Teodorico Pedrini. De ble senere ansatt på lavere nivå i keiserens hoff: Pedrini underviste en av keiserprinsene, han som senere skulle bli Yongzheng-keiseren, i Vestens lærdom.

I 1723 kjøpte Pedrini den nåværende kirketomt i Xizhimen i hovedstaden, og bygde en rekke residenser der likesom en kirke som han gav tittelen Vår Frue av de syv smerter. Pedrini var vincentiner, og han lot prester fra flere kongregasjoner som misjonerte i Kina benytte kirken og residensene.

Da Pedrini døde 77 år gammel i 1746 ble han begravet i Vestkirkens lille kirkegård. Ikke så lenge etter ble anlegget hovedkvarteret for to misjonskongregasjoner for ordenssøstre, St. Josefs døtre og vincentinerinnene.

I 1811 ble det ved keiserlig dekret bestemt at bare de kirkefolk som stod i det keiserlige hoffs tjeneste fikk lov å oppholde seg i Beijing. Myndighetene rev så fullstendig Vestkirken, slik at intet var igjen av den kirke som Pedrini hadde bygget 89 år tidligere.

I 1860, da de kirkelige eiendommer ble restituert, gjenoppbygde biskop Joseph Martial Mouly Vestkirken. Den ble innviet i 1867.

Under bokseropprøret ble kirken og residensene fullstendig rasert den 14. juni 1900, denne gang ved ildspåsettelse. Tolv år etter ble kirken gjenoppbygd og fikk navnet Vår Frue av Karmelfjellet.

Minnetavler i kirken minnes denne forhistorie:

  改建聖母聖衣堂碑記
 竊維聖教永存蒼生洪濟數千年軼
 廢軼興誠大主之仁慈靈佑在焉遣
 使會司鐸德理格於一千七百二十
 三年獨輸巨資購置斯基恭建
聖母七苦堂一座一千八百一十一年
 適清嘉慶間聖教蒙難全堂被毀迨
 至一千八百六十七年主教孟慕理
 重為構築宏工鉅製規模一新詎意
 一千九百年六月十五日遭拳匪之
 禍本堂金司鐸遇害臺宇院落一炬
 無遺一千九百十二年仁愛會脩女
 博郎西耶氏復捐資新剏更易今名
 落成之日北京林主教飭勒石以誌
 顛末云爾
 西曆一千九百十三年二月 勒石


D. O. M.
TEODORICUS PEDRINI. PRESB. CONGR. MISS., INFAN-
TIUM IMPERATORIS KANGHSI PRÆCEPTOR, AN. DOM. 1723
HUNC FUNDUM PROPRIO ÆRE EMIT, IN EOQUE ECCLESIAM
SUB AUSPICIIS SEPTEM DOLORUM B.M.V. DEO DEDICAVIT,
QUÆ TEMPORE PERSECUTIONIS KIATSING (1811) FUNDI-
TUS EST DESTRUCTA.
POSTEA A.D. 1867, ILL. DD. MOULY, C.M., HIC NOVUM SA-
CRUM ÆDIFICAVIT. QUOD DIE 15 JUNII 1900 BOXORES
FLAMMIS TRADIDERUNT, DUM PAROCHUM ECCLESIÆ
MAURITIUM DORE, C.M. SACERDOTEM CRUDELITER
TRUCIDANT.
TANDEM, ANNO DOMINI 1912 LARGITATE BENEMERITÆ
ROSALIÆ BRANSSIER, SOCIETATIS PUELLARUM CA-
RITATIS, TERTIA HÆC ECCLESIA SUB TITULO B.M. DE
MONTE CARMELO ÆDIFICATA EST.
IN QUORUM MEMORIAM ILL. DD. JARLIN, C.M., VIC. AP.
PEKINESIS, HUNC LAPIDEM EREXIT.

Under kulturrevolusjonen var kirken stengt for gudstjenester, men ble gitt tilbake til katolikkene den 23. desember 1994.

Den kinesiske katolske mariafromhet gir seg utslag i kirkens kor, særlig i dekorasjonsbildet innenfor alteret.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jean Charbonnier, M.E.P. (red.): Guide to the Catholic Church in China 2004, China Catholic Communication, Singapore 2004
  • William Devine: The Four Churches of Peking, London / Tientsin 1930

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Beskrivelser fra "China Daily"

Autoritetsdata