Hopp til innhold

Xenelmis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Xenelmis
Nomenklatur
Xenelmis
Hinton, 1936
Populærnavn
elvebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieByrrhoidea[2]
FamilieElvebiller
Økologi
Antall arter: 16
Habitat: akvatisk, på bunnen i rennende vann
Utbredelse: Sør-Amerika
Inndelt i

Xenelmis er en slekt av biller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.

Små (2 millimeter eller mindre), ovale, halvmatte, gråbrunlige elvebiller. Disse artene er litt edderkopplignende i framtoning. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Familien kan særlig kjennes på lange fotledd med store klør, som brukes til å klamre seg fast til bunnen. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) er ovalt, bredere enn langt, tett og fint punktert uten påfallende furer eller opphøyde ribber. Dekkvingene er bredt ovale med punktrekker, ofte også opphøyde lengdelister. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.

Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omkringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Med ett unntak er artene utbredt i Sør-Amerika, med særlig mange i Brasil.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  3. ^ Hinton, H. E., 1936: Descriptions of new genera and species of Dryopidae (Coleoptera). Transactions of the Royal Entomological Society vol. 85, no. 18. 415-434.
  4. ^ Brunno Henrique Lanzellotti Sampaio, Maria Inès da Silva dos Passos og Nelson Ferreira, jr. (2015) New species and new records of Xenelmis Hinton (Coleoptera: Elmidae), from Southeastern Brazil. Zootaxa 3936 (1): 18 Mar. 2015 DOI: https://doi.org/10.11646/zootaxa.3936.1.6
  5. ^ André Fernandes, Maria L.S. Almeida og Rafael Boldrini (2023) A new species with high sexual dimorphism of Xenelmis Hinton (Coleoptera: Elmidae) from Mount Roraima National Park, Brazil. Acta Amazonica 53(4):316-324.DOI: 10.1590/1809-4392202300181

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata