Winifred Wagner
| Winifred Wagner | |||
|---|---|---|---|
_1931.jpg) | |||
| Født | 23. juni 1897[1][2][3][4] Hastings[5] | ||
| Død | 5. mars 1980[1][2][3][4] (82 år) Überlingen | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, skribent | ||
| Ektefelle | Siegfried Wagner | ||
| Barn | Wolfgang Wagner Wieland Wagner Friedelind Wagner Verena Wagner Lafferentz | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Storbritannia (1897–) | ||
| Medlem av | Kampfbund für deutsche Kultur | ||
Winifred Marjorie Wagner (født Williams, 23. juni 1897 - 5. mars 1980) var den engelskfødte kona til Siegfried Wagner, sønn av Richard Wagner. Hun drev Bayreuth-festivalen etter ektemannens død i 1930 frem til slutten av andre verdenskrig i 1945. Hun var en nær venn og tilhenger av Adolf Hitler, en lidenskapelig Wagner-entusiast, og hun og Hitler holdt en jevnlig korrespondanse.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Tidlig liv og ekteskap med Siegfried Wagner
[rediger | rediger kilde]Wagner ble født Winifred Marjorie Williams i Hastings, England, til John Williams, journalist og kritiker, og kona, Emily Florence Karop. Hun mistet begge foreldrene sine før hun var to år og ble opprinnelig oppdratt i en rekke hjem. Åtte år senere ble hun adoptert av en fjern tysk slektning av moren hennes, Henrietta Karop, og mannen Karl Klindworth, en musiker og en venn av Richard Wagner.[6]
Bayreuth-festivalen ble sett på som en familiebedrift, der lederskapet som skulle overføres fra Richard Wagner til sønnen Siegfried Wagner, men Siegfried, som var hemmelig biseksuell, viste liten interesse for ekteskap. Det ble avtalt at Winifred Klindworth, som hun ble kalt den gangen, 17 år gammel, skulle møte Siegfried Wagner, 45 år gammel, under Bayreuth-festivalen i 1914. Et år senere ble de gift. Det var håp om at ekteskapet ville avslutte Siegfrieds homofile møter og de tilhørende kostbare skandalene, og gi en arving til å fortsette familiebedriften.
Etter ekteskapet den 22. september 1915 fikk de fire barn i rask rekkefølge:
Ledelse av Bayreuth-festivalen
[rediger | rediger kilde]Etter Siegfried Wagners død i 1930, overtok Winifred Wagner ledelsen av Bayreuth-festivalen som enke. Hun ledet festivalen frem til slutten av andre verdenskrig.
Vennskap med Adolf Hitler
[rediger | rediger kilde]I 1923 møtte Wagner Adolf Hitler, som var en stor beundrer av Richard Wagners musikk. Da Hitler ble fengslet for sin del i ølkjellerkuppet, sendte Wagner ham matpakker og en skrivemaskin som Hitlers selvbiografi Mein Kampf kan ha blitt skrevet på. På slutten av 1930-tallet tjente hun som Hitlers personlige oversetter under traktatforhandlinger med Storbritannia.
Selv om Wagner forble personlig trofast mot Hitler, nektet hun for at hun noen gang støttet nazistpartiet. Forholdet hennes til Hitler vokste så nært at det i 1933 gikk rykter om forestående ekteskap (det var lignende rykter om hennes kjærlighet til den engelske romanforfatteren Hugh Walpole).[7] Haus Wahnfried, Wagner-hjemmet i Bayreuth, ble Hitlers foretrukne tilfluktssted. Hitler ga festivalen regjeringshjelp og skattefritak, og behandlet Wagners barn respektfullt.
Ifølge biograf Brigitte Hamann skal Wagner angivelig ha følt "avsky" for Hitlers forfølgelse av jødene. I en bemerkelsesverdig hendelse, på slutten av 1930-tallet, forhindret et brev fra henne til Hitler Hedwig og Alfred Pringsheim (hvis datter Katia var gift med Thomas Mann) fra å bli arrestert av Gestapo.[8]
Ifølge Gottfried Wagner, Winifred Wagners barnebarn, innrømmet hun aldri å ha handlet feil. Etter krigen forble hennes posthume hengivenhet til mannen som hun kryptisk refererte til som "USA" - Unser Seliger Adolf (vår salige Adolf) - uendret. Hun korresponderte med Hitler i nesten to tiår. Forskere har ikke fått lov til å se brevene, som har blitt holdt innelåst av Amélie Lafferentz, et av barnebarna til Winifred Wagner, som har insistert på at de ikke skal offentliggjøres før hele familien samtykker til det.[9]
Senere år
[rediger | rediger kilde]
I likhet med Hitler trodde Wagner dypt på riten til en sekulær kult basert på tysk nasjonalisme, nordisk selvrealisering og völkisch aspirasjon. Etter sammenbruddet av det tredje riket utestengte en domstol henne fra Bayreuth-festivalen, som hun overlot til sønnene Wieland og Wolfgang.
I 1975 ga Wagner et filmet intervju til Hans-Jürgen Syberberg der hun fremsto som uten anger angående fortiden hennes.[10][11]
Hun døde i Überlingen ved bredden av Bodensjøen den 5. mars 1980 i en alder av 82 år og ble gravlagt i Bayreuth.
Fiktive skildringer
[rediger | rediger kilde]Vennskapet mellom Wagner og Hitler blir behandlet fantasifullt i A.N. Wilsons roman Winnie and Wolf (2007).[12]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brigitte Hamann: Winifred Wagner: A Life at the Heart of Hitler's Bayreuth. Orlando, Florida: Harcourt, 2005, ISBN 978-0-15-101308-1. Opprinnelig tysk utgave: Winifred Wagner oder Hitlers Bayreuth. Piper, München 2002, ISBN 3-492-23976-5.
- Oliver Hilmes: Cosimas Kinder. Triumph und Tragödie der Wagner-Dynastie. Siedler Verlag, München 2009, ISBN 978-3-88680-899-1.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Winifred-Wagner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000573, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wagner-winifred, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «How Adolf Hitler fell in love with Sussex orphan». The Argus (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ Hamann, Brigitte (2005). Winifred Wagner : a life at the heart of Hitler's Bayreuth. London: Granta. s. 49, 99. ISBN 1-86207-671-5. OCLC 58456016.
- ^ «Telegraph | News | 'British' Wagner saved Jews from her friend Hitler». web.archive.org. 7. september 2005. Archived from the original on 7. september 2005. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Hitler links: A Wagner, and not proud of it». The Independent (på engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Winifred Wagner: »Unser seliger Adolf«». Der Spiegel (på tysk). 27. juli 1975. ISSN 2195-1349. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Winifred Wagner und die Geschichte des Hauses Wahnfried 1914-1975». www.filmdienst.de (på tysk). Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Review: Winnie and Wolf by AN Wilson». the Guardian (på engelsk). 4. august 2007. Besøkt 10. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Winifred Wagner i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Winifred Wagner i Deutsche Digitale Bibliothek
- Avisutklipp om Winifred Wagner hos Pressearchiv 20. Jahrhundert, ZBW – Leibniz-Informationszentrum Wirtschaft (på tysk)