William Kennedy Dickson
| William Kennedy Dickson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. aug. 1860[1][2][3] Le Minihic-sur-Rance (Ille-et-Vilaine, Frankrike)[4] | ||
| Død | 28. sep. 1935[1][2][3] (75 år) Twickenham[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, filmregissør, filmprodusent, filmfotograf, skuespiller, fotograf, ingeniør, kameramann, regissør, manusforfatter | ||
| Søsken | Antonia Dickson | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia USA Frankrike[7] | ||
| Medlem av | Royal Geographical Society | ||
William Kennedy Laurie Dickson (født 3. august 1860 i Minihic-Sur-Rance, Bretagne, Frankrike, død 28. september 1935 i Twickenham, Middlesex, England, Storbritannia) var en skotsk oppfinner som fant opp filmkameraet mens han var ansatt hos Thomas Edison.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dicksons far var James Waite Dickson, en kunstner, astronom og linguist som påstod han var direkte etterkommer av maleren William Hogarth og dommeren John Waite, mannen som dømte king Karl I av England til døden. Moren, Elizabeth Kennedy-Laurie Dickson, var en begavet musiker som var i slekt med Lauriene fra Maxwellton (udødeliggjort i balladen Annie Laurie), hertugen av Atholl og huset Stuart.
Etter farens død vendte familien tilbake til London mot slutten av 1870-årene. Det tok Dickson kontakt med den amerikanske oppfinner Thomas Alva Edison, i håp om en ansettelse ved hans laboratorier i Menlo Park i New Jersey. Edison avslo. Men da familien utvandret til USA i 1881, ble Dickson likevel ansatt i 1883 av Edison. Etter få uker var han blitt en av hans viktigste assistenter.
Oppfinner
[rediger | rediger kilde]
Dicksons oppfinnelse, Kinetoscope, var enkel. En remse med bilder passerer foran en opplyst linse og bak et roterende hjul. Edison så ikke på den som en viktig oppfinnelse i seg selv, men han tenkte at den kanskje kunne hjelpe til med å fremheve fonografen.
7. januar 1894 fikk Dickson et patent for film med levende bilder. Rett etterpå, etter mye diskutering med Edison og en annen kollega, Jonathan Campbell, gikk Dickson over fra å bruke film med en bredde på 19 mm med perforeringer på en side til den mer stabile 35 mm-filmen med perforeringer på begge sider. Edison så ikke noen grunn til å forandre på oppfinnelsen slik at den kunne bruke den større filmen, men Dickson og Campbell mente at det var avgjørende for at den skulle overleve.
Dagens standard er fremdeles 35 mm-film med perforeringer på begge sider. I 1895 forlot Dickson Edison for å starte American Mutoscope and Biograph Company før han returnerte for godt til Storbritannia i 1897 for å jobbe der.
Dickson filmet pave Leo XIII.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p27n07, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12487260w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.princeton.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 145/000166644[Hentet fra Wikidata]
- ^ geneall.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ GND-ID 137204302[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- William K. L. Dickson, Antonia Dickson: The Life and Inventions of Thomas Alva Edison. Crowell, New York NY 1894.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) William Kennedy Dickson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Kennedy Dickson på Internet Movie Database
- (sv) William Kennedy Dickson i Svensk Filmdatabas
- (da) William Kennedy Dickson på Filmdatabasen
- (fr) William Kennedy Dickson på Allociné
- (en) William Kennedy Dickson hos Rotten Tomatoes
- (en) William Kennedy Dickson hos The Movie Database
- (en) En side om American Mutoscope og liste over filmene de lagde.
- (en) Adventures in motion pictures – en artikkel i The Scotsman.
- (en) Filmen Dickson Greeting.