Wikipedia:Forkortelser

Forkortelser er kortformer av ofte brukte begreper eller uttrykk. Disse kan være nyttige i noen tilfeller, men kan oppfattes som bremsende eller forkludrende i andre. Denne anbefalingen gjelder stort sett brødtekst eller hovedinnholdet i artikler i hovednavnerommet, og inneholder noen tips til hvor og når forkortelser skal eller ikke skal benyttes. Dette gjelder ikke forkortelser anvendt i egennavn.

Det er mange forkortelser som kan oppfattes som «vanlige». Av disse finner man slike som f.eks. (for eksempel), evt. (etter vår tidsregning), f.Kr. (før Kristus) og pga. (på grunn av). Det er ikke nødvendigvis at disse forkortelsene er vanlige for enhver leser – inkludert de som ikke har norsk som morsmål – så det er lurt å vise omhu.

Det er ikke forbudt å bruke forkortelser. Noen steder (som der det er lite plass, som i infobokser eller tabeller) kan de være nyttige for å øke lesbarheten.

Vanlige tilfeller

I en liten overdrivelse fra Aage Rognsaas Kunsten å skrive godt: «Hva er galt m. å bruke div. fork.? F.eks. er fork. vedr. tid og mål, evt. forkl. på ulik info osv. f.t. svært vanl. i mange brev.» Selv om Rognsaa viser en overdreven bruk av forkortelser, illustreres poenget i at det sakker ned lesetiden og minker lesbarheten til setninga. Han og flere andre forfattere av fagbøker om skriving er enige i at man bør forkorte med måte eller så lite som mulig.

Når du skriver forkortelser, tenk over om det er nødvendig. I de fleste tilfeller i løpende tekst, er det best å rett og slett skrive hele uttrykket. Dette gjør det lettere for en leser å tyde teksten, spesielt om det er en litt mer perifer eller eldre forkortelse.

Vurder tilfellene i tabellen nedenfor. Tekstene til høyre inneholder ikke de vanlige forkortelsene og kan oppfattes som lettere å lese gjennom. Forkortelsene sparer plass, men det er det ikke behov for i de fleste brødtekster i et digitalt leksikon.

Eksempler

Artikkel	Forkortet	Fullt ut
Fugleinfluensa	[...] det finnes indikasjoner som kan tyde på flere smitteveier, bl.a. fuglekjøtt som ikke er blitt oppvarmet nok før man spiser det.	[...] det finnes indikasjoner som kan tyde på flere smitteveier, blant annet fuglekjøtt som ikke er blitt oppvarmet nok før man spiser det.
Hygroskopisk	Det fins mange materialer som er hygroskopiske, f.eks. tre, honning, etanol, konsentrert svovelsyre og konsentrert natriumhydroksid. Noen stoffer, som f.eks. kalsiumklorid er så hygroskopiske at de tar opp så mye vann at de løses opp i det	Det fins mange materialer som er hygroskopiske, for eksempel tre, honning, etanol, konsentrert svovelsyre og konsentrert natriumhydroksid. Noen stoffer, som kalsiumklorid, er så hygroskopiske at de tar opp så mye vann at de løses opp i det
HTML	Nettleserne har standardinnstillinger for hvordan disse elementene vises frem, bl.a. for skrifttyper, skriftsstørrelser, størrelse på mellomrom, farger osv. Overstyring for å bestemme egne innstillinger for HTML-dokumentet skjer normalt vha CSS.	Nettleserne har standardinnstillinger for hvordan disse elementene vises frem, blant annet for skrifttyper, skriftsstørrelser, størrelse på mellomrom, farger og så videre. Overstyring for å bestemme egne innstillinger for HTML-dokumentet skjer normalt ved hjelp av CSS.

Lange begreper og navn

I noen tilfeller kan det være nyttig å bruke en forkortet versjon av artikkelens tittel. Dette er ganske vanlig innen organisasjonsnavn, som Landsorganisasjonen i Norge (LO), British Academy of Film and Television Arts (BAFTA) og Universitetet i Agder (UiA). I dette avsnittet brukes organisasjoner som eksempel, men det er heller ikke uvanlig å forkorte innen diverse medier og sykdommer.

Spesielt for lengre navn, som BAFTAs, kan det være tungt å både skrive og lese det fulle navnet om og om igjen i samme artikkel. Dermed kan det være nyttig å forkorte den. Pass på at du først gir det fulle navnet med forkortelsen i en parentes. Det skal som regel kun benyttes etablerte forkortelser – gjerne noe emnet selv bruker. Deretter kan forkortelsen i parentesen brukes om og om igjen.

Vurder eksemplene i tabellen nedenfor. Når de lange organisasjonsnavnene skrives fullt ut, kan det være vanskelig og slitsomt å lese gjennom repitisjonene i teksten. Siden navnet antageligvis forekommer gjentatte ganger i artikkelens innhold, kan det være en god idé å forkorte det.

Eksempler

Artikkel	Forkortet	Fullt ut
Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd	Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL) er en frittstående interesseorganisasjon. [...] EDL mener det bør være like rettigheter for alle. EDLs formål er å endre Finnmarksloven [...]	Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd er en frittstående interesseorganisasjon. [...] Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd mener det bør være like rettigheter for alle. Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverds formål er å endre Finnmarksloven [...]
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora	Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er en av de fire nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge. [...] NESH er en uavhengig instans, opprettet ved stortingsvedtak i 1990, [...]	Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora er en av de fire nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge. [...] Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora er en uavhengig instans, opprettet ved stortingsvedtak i 1990, [...]
Central Intelligence Agency	Central Intelligence Agency (CIA) er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands. [...] CIA ble etablert i 1947, og vokste ut av Office of Strategic Services. Tidligere hadde mange av CIAs arbeidsoppgaver ligget under FBI og de militære, [...]	Central Intelligence Agency er en føderal etterretningsorganisasjon i USA med hovedansvar for etterretning og kontraspionasje utenlands. [...] Central Intelligence Agency ble etablert i 1947, og vokste ut av Office of Strategic Services. Tidligere hadde mange av Central Intelligence Agencys arbeidsoppgaver ligget under FBI og de militære, [...]

Tid

Tidsregning (f.Kr. og fvt.)

I de fleste tilfeller hvor en må ty til fvt./f.Kr. og evt./e.Kr., så er det som regel tydelig hva disse betyr for norskkyndige. Likevel kan det være lurt å lenke første forekomst av forkortelsen. Disse kan forkortes, men det skader ikke å skrive fullt begrep i artikler der tidsregningene forekommer kun et par ganger.

Følgende eksempel er henta fra Merkur.

Registrerte observasjoner av Merkur daterer seg minst tilbake til det første årtusenet f.Kr. Før det 4. århundre f.Kr., trodde greske astronomer at planeten var to separate objekter

Merk at kun den første forekomsten av f.Kr. ble lenka til, slik at om en leser ikke er kjent med begrepet, kan de trykke seg inn på den for å lese mer om det. I noen tilfeller må dette lenkes direkte til Kristi fødsel eller vår tidsregning (eventuelt vanlig tidsregning). Vær obs på at det ikke lenkes til pekersider. Disse forkortelsene benyttes ofte gjentatte ganger i samme artikkel, og det kan gi lite mening å fortsette å skrive «før Kristus» eller «før vår tidsregning» gjentatte ganger. Evt. og e.Kr. brukes mindre, ettersom det antas at når årstall ikke har fvt. eller f.Kr. etter seg, så er det etter år 0. Likevel kan det hende det skrives om noe som skjer før og etter år 0, hvor det kan være viktig å presisere.

Tidsregningsforkortelser

Forkortelse	Fullt ut	Betydning
e.Kr.	etter Kristus	Brukt etter årstall etter år 0 om nødvendig
evt.	etter vår tidsregning (eventuelt etter vanlig tidsregning, som ikke er støtta av ordbøkene per januar 2025)
f.Kr.	før Kristus	Brukt etter årstall før år 0
fvt.	før vår tidsregning (eventuelt før vanlig tidsregning, som ikke er støtta av ordbøkene per januar 2025)

Måneder og dager

Navn på måneder og dager forkortes i ny og ne. Som regel er dette uforventa i brødtekst, men kan oppstå i referanser, i infobokser eller andre steder med begrensa plass (som tabeller). Skriv helst navn på måneder og dager fullt ut om det er plass.

Ordbøkene Bokmålsordboka og NAOB detaljerer hvordan månedsnavn skal forkortes – de tre første bokstavene etterfulgt av punktum (desember forkortes des.). Språkrådet detaljerer for øvrig at månedsnavnene mars, mai, juni og juli ikke skal forkortes – likevel forekommer disse i forkortet form noen steder på Wikipedia grunnet tekniske valg. Dagsnavn forkortes til de to første bokstavene, etterfulgt av punktum (tirsdag blir ti.), men er som regel unødvendig.

Måleenheter

Det er som regel ikke nødvendig å skrive måleenheter fullt ut, men det kan i ny og ne være en god idé om det ikke er mange forekomster i artikkelen. Noen SI-enheter, som cm (centimeter), kW (kilowatt) og km (kilometer) er såpass innarbeida på tvers av språk at det som regel ikke er nødvendig, spesielt ettersom de ofte er omringet av kontekst. Det kan for øvrig være gunstig å skrive noen enheter fullt ut, som meter (m) og sekund (s), mest fordi det er lettere å lese. I slike tilfeller kan man benytte skjønn – det skader som regel ikke å skrive fullt ut eller lenke.

I eldre, ikke-SI eller mer perifere enheter, kan det være nyttig å skrive fullt ut. Disse er for eksempel tommer, nautiske mil og yard). Dette bidrar til å rette leksikonet og dets artikler mot et allment publikum.

Valuta

Litt som måleenheter, så kan det være nyttig å bruke en valutaforkortelse framfor å skrive den helt ut. Spesielt i trange plasser, så tar «amerikanske dollar» mye mer plass enn «USD», samtidig der «dollar» ikke er spesifikt nok. Her må skjønn også utøves – i løpetekst er det trygt å skrive fullt ut, eventuelt skrive «svenske kroner» først, etterfulgt av kun «kroner» i samme avsnitt (med forbehold at andre lignende valutanavn ikke brukes samtidig).

Se også

• Forkortelse
• Forkortelser hos Språkrådet
• Forkortelser hos Riksmålsforbundet
• Forkortelser hos Korrekturavdelingen