Wexford Harbour

Wexford Harbour
Cuan Loch Garman
Utsikt over Wexford Harbor
Land		Irland
Grevskap		Wexford
Wexford Harbour 52°20′00″N 6°24′00″V

Wexford Harbour (irsk: Cuan Loch Garman) er en naturlig havn i grevskapet Wexford i Irland ved munningen av elven Slaney. Byen Wexford ligger innerst i bukten ved elvemunningen. I tidligere tider var området ved havnen betydelig større enn det er i dag, opptil 16 km bredt på det bredeste punktet, med store strender bestående av gjørmeflater på begge sider. Disse ble kjent som North Slob og South Slob fra det irske ordet slab, som betyr gjørme.

Bukten har flere øyer, blant dem var den store øya Beggerin kjent for å være et trygt tilfluktssted for tidlig kristne bosetninger. Havnen var godt kjent som et sted for handel og en klosterbosetning lenge før norrøne nordboerne kom i 819. Kjølen på de norrøne langskipene stakk ikke dypt i vannet og det gjorde det mulig for nordboerne å opprette en base i havnen med dens øyer, grunner og smale kanaler som langskipene ikke hadde problemer å navigere i.

Historie

Tidlig historie

Norrøne nordboere ankom som vikinger i 819 og opprettet en base innerst i bukten som de kalte Veisafjǫrðr, «Veisafjord». Denne basen utviklet seg til byen Wexford, avledet fra navnet Veisafjǫrðr, som er forstått som å ha betydningen «innløpet til mudderflatene». I løpet av rundt 300 år slo nordmenn seg ned i Wexford, giftet seg med lokalbefolkningen og konverterte gradvis til kristendommen. De inngikk midlertidige allianser med irske konger, noen ganger kjempet de med andre norrøne byer; andre ganger, som i 933 og 1161, ble de angrepet av irene. De norrøne hadde i kontrollen fram til 1169 da Wexford ble angrepet av en overlegen styrke av normanniske og irske soldater. Det ble en kort kamp hvoretter hiberno-norrønene trakk seg innenfor bymurene og etterlot skipene sine ubeskyttet. Disse ble satt i brann av angriperne. Dette kan ha vært opphavet til byen Wexfords emblem, de tre brennende skipene. Nordboerne aksepterte nederlag og deres land og eiendeler ble konfiskert av normannerne.

1600-tallet

Wexfords reservatet for villfugl. Wexfords sluker og havn tiltrekker seg tusenvis av vannfugler, spesielt tundragås. Utsikt fra tårnet til besøkssenteret.

Wexford ble en stor havn som eksporterte fisk, tøy, ull og huder. Det var Irlands ledende fiskehavn på 1400- og 1500-tallet og eksporterte hovedsakelig til havner langs vestkysten av England og Wales. I 1642 beskrev myndighetene i Dublin Wexford til en utsendelse fra London som «et sted rikelig i skip og sjøfolk, og hvor opprørerne har satt opp spanske farger på veggene sine i trass mot kongene og kongeriket i England, og har fått inn fra utlandet store lagre av våpen og ammunisjon». Dette var bare ett år etter det irske opprøret i 1641 da flamske sjøfolk ble oppfordret til å bruke Wexford Harbour for å angripe britiske skip som passerte langs Irskesjøen fra havnene Whitehaven i nordlige England til Bristol og til og med i Den engelske kanal. Havnen i Wexford var en enestående base for operasjoner; det var strategisk plassert i krysset mellom Irskesjøen, de vestlige innløpene til Den engelske kanal og Atlanterhavet. Den vanskelige navigeringen av havnen ga sikkerhet til lokalbefolkningen, da større angripende skip ikke kunne komme inn. Sandbankene og de smale kanalene ga ikke store problemer for Dunkirk-fregattene eller de lokale lasteskipene som ikke gikk dypt.

Cromwell

På midten av 1640-tallet hadde samfunnet av irske, flamske og franske kapere og sjørøvere med base i Wexford en flåte på 200 lasteskip og 21 fregatter med den hensikt å angripe engelske skip mellom Biscayabukten og Østersjøen. I løpet av få år hadde denne flåten doblet seg. Det kunne imidlertid ikke vare. I 1649 landet en parlamentarisk hær under Oliver Cromwell i Dublin og etter noen måneder dro de ut for å erobre Wexford. En hær på 7000 fotsoldater og 2000 kavalerier slo leir nord for byen og sendte en avdeling for å erobre festningen på Rosslare ved munningen av havnen. Dette gjorde det mulig for Cromwells flåte å gå inn i havnen uten motstand. Hæren flyttet sør for byen og bombarderte Wexford Castle. Etter en uke eller så brøt Cromwells tropper forsvaret da festningen overga seg. Kanonene ble vendt mot byen og Cromwells tropper satte i gang et angrep på byens forsvarere. Irske tropper tok oppstilling på torget, men de ble raskt nedslaktet. Cromwell og hans offiserer gjorde ingen forsøk på å holde tilbake soldatene sine, som herjet og plyndret byen. Hundrevis av sivile ble skutt eller druknet da de prøvde å unnslippe blodbadet ved å flykte over elven Slaney.

Unionsloven av 1800

I 1764 beskrev historikeren Amyas Griffith at Wexfords viktigste eksport var korn, sild, øl, storfekjøtt, huder, talg, smør og lignende. og de handler til alle deler av kloden, men særlig til Liverpool, Barbados, Dublin, Norge og Bordeaux. Byen fortsatte å oppleve ekspansjon og økonomisk vekst, og i 1772 ble to viktige organer opprettet: Quay Corporation med fullt ansvar for skipsfart, kaier og havn og Bridge Corporation for å bygge to broer over Slaney ved Wexford og Ferrycarrig. I 1788 var Wexford, med 44 lasteskip og 200 sildebåter, den sjette travleste havnen i Irland. Den farlige tilstanden til havnen var imidlertid en stor hindring for handel. Et nytt organ - The Corporation for the Improvement of the Bar, Town & Harbor of Wexford ble opprettet for å forbedre og forbedre kanalen og bygge kaier, brygger og brygger.

Det irske opprøret i 1798 resulterte i den hastige vedtakelsen av unionsloven i 1800. Dette skapte Det forente kongerike Storbritannia og Irland, og Irland ble styrt utelukkende gjennom det britiske parlamentet i Westminster. Fra da til Irland oppnådde uavhengighet, ble alle viktige beslutninger angående Wexford Harbour tatt av Westminster. Dessverre fungerte ikke dette til fordel for havnen og forbedringen av navigasjonen. De som var interessert i å utbedre havnen, koblet sine foreslåtte forbedringer med landgjenvinning; en kobling som til slutt ville bidra til å ødelegge tilgangen til Wexford for alle dypgående fartøyer.

PPlakett reist av Institution of Engineers of Ireland til minne om forbedringene som ble utført av havnen i 1846–60.

Sjøfly av typen Curtiss ved Wexford (1918)

I 1832 ble Ballast Bank i Wexford Harbour, ikke en bank, men en menneskeskapt struktur og voll i Wexford, konstruert for å lette lasting og lossing av ballast fra skip som besøkte havnen. Det er nå en beskyttet struktur.

Ødeleggelse av havnen ved dreneringsarbeider

På 1800-tallet ble det bygget diker og installert pumpesystemer for å drenere området, og produserte godt jordbruksland under havnivå i poldere som ligner på de i Nederland. Størrelsen på havnen ble betydelig redusert. Det som var igjen var stort sett grunt og lider fram til i dag av alvorlige siltproblemer. Tidevannet og strømmene i elven sender mye gjørme og sand ut i havnen. Øyer med sand kan dukke opp og deretter forsvinne i løpet av noen uker, spesielt ved munningen av havnen. Som et resultat er havnen ikke egnet for store skip og brukes hovedsakelig av mindre fiskebåter etter blåskjell og fritidsbåter.

Første verdenskrig

Under den første verdenskrig opererte den amerikanske marinen en marineflystasjon, kjent som U.S. Naval Air Station Wexford, ved Ferrybank på østsiden av havnen.

Navigering

Det er ikke enkelt å gå inn for seilere som ikke er kjent med havnen. Det er best innen to timer på hver side av høyvann og tryggest for båter som trekker mindre enn 1,5 meter (5 fot). I sterk vind mellom sørøstlig og nordøstlig-retning bryter sjøen «on the bar», det vil si en begrensning i vanndybden, forårsaket av en opphopning av sand eller silt på bunnen, i en elv eller over inngangen til en havn. Mengden last vil være helt avhenge av vannstanden på tidspunktet. Inngang er da farlig og bør ikke forsøkes.

Litteratur

• Rowe, David; Wilson, Christopher J. (1996): High skies, low lands : an anthology of the Wexford slobs and harbour. Enniscorthy, Co. Wexford [Ireland]: Duffry Press. ISBN 1901273008. OCLC 38043134.
• Colfer, Billy (2008): Wexford : a town and its landscape. Togher, Cork, Ireland: Cork University Press. ISBN 9781859184295. OCLC 223971409.
• Furlong, Nicholas (1969): «Land Reclamation in Wexford Harbour», Wex.Hist.Soc, s. 53-77
• Power, John (2011): A maritime history of County Wexford. Kilmore Quay: Olinda Publications. ISBN 9780957046207. OCLC 773425530.
• Ireland, John de Courcy (1992): Ireland's maritime heritage. Dublin, Ireland: An Post. ISBN 1872228097. OCLC 28131286.

Eksterne lenker

• History of Wexford Harbour Arkivert 2. mai 2017 hos Wayback Machine.