Hopp til innhold

Westye Parr Egeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Westye Parr Egeberg
Født21. apr. 1877Rediger på Wikidata
Død2. feb. 1959Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende, roer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
FarFerdinand Julian Egeberg
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Westye Parr Egeberg (født 1877, død 1959) var en norsk godseier, lokalpolitiker og forretningsmann som også var glad i idrett.[1]

Utdanning og militær karriere

[rediger | rediger kilde]

Han hadde examen artium fra 1896 og graden cand.philos. fra 1903. Etter Krigsskolen i 1897 avanserte han i gradene innen det norske Forsvaret. Etter å ha gjennomgått Infanteriets skyteskole i 1916, ble han kaptein. Dette var mens den første verdenskrig raste ute i Europa.

Forretningslivet

[rediger | rediger kilde]

Han gikk inn i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co., først utenlands for å lære 1898–1900, og fra 1911 til 1931 aktivt i ledelsen. Westye Egeberg fikk også en rekke styreverv, blant annet satt han i styret for Christiania Tømmekommisjon og for skogsrådet for Aker kommune, der han bodde.

Lokalpolitikk

[rediger | rediger kilde]

Han satt i formannskapet for Aker kommune fra 1922 til 1928.

Idrettsmannen

[rediger | rediger kilde]

Westye Egeberg rodde for Christiania Roklub og ble æresmedlem der. I 1935 tok han idrettsmerket i gull.[2]

Idrettsinteressen hadde trolig gått i arv; faren Ferdinand Julian Egeberg innstiftet i 1919 Egebergs ærespris, som per 2018 fortsatt deles ut til norske idrettsutøvere som har særlig utmerket seg innen sin idrettsdisiplin.

Westye og familien bebodde Bogstad gård fra 1911 til 1954.

Han var sønn av kabinettkammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og kammerherreinne Lucy Parr (1853–1937), datter av skipsreder Søren Angell Parr fra Drøbak. Gjennom faren tilhørte Westye Egeberg den sjællandske Egeberg-slekten, og gjennom moren tilhørte han Parr-slekten. Westye Egeberg giftet seg i 1904 med Nini Wedel-Jarlsberg (1880–1945), og de overtok Bogstad gård fra hennes foreldre. De ble gårdens siste private eiere. Hovedgården ble i 1955 gitt som gave til Oslo kommune av parets tre døtre. Skogen og jorden ble solgt. Nini og Westye Egeberg fikk fem barn, hvorav tre vokste opp:

Året før Westye Egeberg døde utga han en slektsbok.[3][4]

Kilder til teksten

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Egeberg, Westye Parr i Merkantilt leksikon, 1935.
  2. ^ Egeberg, Westye Parr i Hvem er Hvem, 1948.
  3. ^ Egeberg, Westye Parr (1957). Opptegnelser om slekten Parr og dens ætlinger. Oslo: W.P. Egeberg. 
  4. ^ S. Segelcke Meidell, Ridderne av Sandviksordenen. Westye Egeberg skriver om Parr-slektens historie i Norge i Aftenposten den 11. januar 1958.