Wellington Koo
| Wellington Koo | |||
|---|---|---|---|
 Wellington Koo i 1945 | |||
| Født | 29. jan. 1888[1][2][3] Jiading | ||
| Død | 14. nov. 1985[4][1][5][2] (97 år) New York[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, diplomat, jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University St. John's University | ||
| Ektefelle | Oei Hui-lan (1920–1959) (avslutningsårsak: skilsmisse) Juliana Koo (1959–1985) (avslutningsårsak: død) May Pao-yu Tong (1914–1918) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Barn | Wellington Koo Jr. Fu-chang Freeman Koo | ||
| Parti | Kuomintang | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1888–1912) Republikken Kina (1912–1949) Taiwan (1949–1985) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Ferncliff gravlund | ||
Vi Kyuin Wellington Koo (født 29. januar 1887 i Shanghai, død 14. november 1985 i New York) var en kinesisk diplomat og deltager i Versailleskonferansen i 1919.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var født i Shanghai og dro i 1904 til USA, der han studerte vestlig kultur for å kunne hjelpe Kina med imperialismens problemer. Han talte flytende engelsk og ble interessert i Kinas plass i det internasjonale samfunn.
Koo gikk på Saint John's University i Shanghai og Columbia University i New York, der han var medlem av litteratur- og debattklubben Philolexian Society. I 1912 tok Koo doktorgrad i internasjonal rett og diplomati ved Columbia University.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Straks etter vendte han tilbake til Kina for å tjene den nye Republikken Kina som presidentens engelsksekretær. I 1915 ble Koo kinesisk minister med ansvar for forbindelsene til USA.
I 1919 var han en av de kinesiske delegatene til Versailleskonferansen, og det er herfra hans berømmelse i første rekke stammer. Overfor de vestlige makter og Japan forlangte han at Japan skulle gi hele Shandong tilbake til Kina. Han forlangte også av de vestlige land at de skulle stoppe alle imperialistiske institusjoner som blant annet tariffkontroll og forpaktelser. De vestlige makter avslo hans krav, og derfor ble den kinesiske delegasjon den eneste ved fredskonferansen som ikke underskrev Versaillesfreden.
Koo var videre involvert i dannelsen av Folkeforbundet som Kinas første representant i det nylig dannede forbundet. Han fungerte som president i Kina i 1926–1927 i en periode med kaos i Beijing. Senere var han utenriksminister under Chang Tso-lin, og som representant for Kina i Folkeforbundet protesterte han mot Japans invasjon av Mandsjuria. 1936–1940 fungerte han som ambassadør i Frankrike, inntil landet ble besatt av tyskerne. Derpå ble han kinesisk ambassadør i Storbritannia til 1946.
I 1945 var Koo på kinesisk vegne en av FNs grunnleggere, og senere ble han ambassadør i USA, der han forsøkte å opprettholde alliansen mellom Republikken Kina og USA, mens Kuomintang tapte terreng for Kinas kommunistparti og til sist måtte trekke seg tilbake til Taiwan.
Koo trakk seg tilbake fra diplomatiet i 1956 etter 44 års tjeneste og to verdenskriger. Han var Kinas mest erfarne og respekterte diplomat.
I 1956 ble Koo dommer ved Den internasjonale domstol i Haag, og han var domstolens visepresident i sine siste tre år der.
I 1967 lot han seg pensjonere og flyttet til New York, der han tilbrakte resten av sine dager med familie og venner til sin død i 1985, 97 år gammel.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Wellington Koos første kone var Chang Jun-e; de giftet seg i 1908 og ble separert før 1912. Så fulgte Pao-yu Tang, som var yngste datter av den tidligere kinesiske statsminister Tang Shaoyi. Med henne fikk han to sønner, Wellington Koo Jr. (født 1921) og Freeman Koo (født 1923).
Han giftet seg igjen, denne gang med Hui-Lan «Juliana» Oei, som var datter av den javanesisk-kinesiske sukkermagnaten Oei Tiong-ham. Med henne fikk han sønnen Teh-chang Koo og datteren Patricia Koo samt tre stebarn. Han ble separert fra henne i 1950-årene. Han var gift med i alt fire kvinner – den siste, Juliana Koo, ble 111 år gammel.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Vi Kuyin Wellington Koo: The Status of Aliens in China, (Studies in History, Economics and Public Law, 50,2 = 126), New York: Columbia University, 1912
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001591, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Vi Kyuin Wellington Koo, Store norske leksikon-ID Vi_Kyuin_Wellington_Koo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12338956m, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=weijun;n=gu, oppført som Weijun Gu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stephen G. Craft: V.K. Wellington Koo and the Emergence of Modern China. Lexington, 2003.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Wellington Koo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons