Walter Reynolds
| Walter Reynolds | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 16. nov. 1327[1] Mortlake | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer, katolsk biskop (1308–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
Walter Reynolds (død 16. november 1327 i Mortlake) var biskop av Worcester og deretter erkebiskop av Canterbury (1313–1327) så vel som Lord High Treasurer og lordkansler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Walter Reynolds var sønn av en baker fra Windsor (Berkshire),[2] og kler, eller kapellan, i Edvard Is tjeneste.[3]
I kongelig tjeneste
[rediger | rediger kilde]Reynolds hadde en rekke beneficier, og ble - kanskje grunnet sin skuespillerbegavelse - Prinsen av Wales' favoritt. Hans mester ble senere kong Edvard II, som han tjente som Keeper of the Great Wardrobe.[2] Retteetter at prinsen ble konge ble Reynolds den 22. august 1307 Reynolds utnevnt til riksskattmester.[4]
Biskop av Worcester
[rediger | rediger kilde]Den 13. november 1307 ble Reynolds, som hadde beneficium fra St Mary's Church i Wimbledon[5] valgt til biskop av Worcester og bispeviet ac erkebiskop Robert av Winchelsey av Canterbury den 13. oktober 1308.[6] Den 6. juli 1310 ble han dessuten storseglbevarer og lordkansler.[7][8]
Biskop Reynolds var en av gudfedrene ved den fremtidige Edvard IIIs dåp den 17. november 1312.[9]
Erkebiskop av Canterbury
[rediger | rediger kilde]Da Robert Winchelsea, erkebiskopen av Canterbury, døde i mai 1313 overbeviste Edvard II pave Klemens V om å utnevnte hans favoritt til det vakante erkebispesetet, og Reynolds ble intronisert i Canterbury Cathedral i january 1314 som dens 51. erkebiskop.[3][10]
Skjønt den nye erkebiskops privatliv synes å ha vært det motsatte av eksemplarisk, forsøkte han å gjennomføre noen hardt tiltrengte reformer i sin nye oppgave; ham fortsatte også den gamle striden mellom erkebiskopene av Canterbury og av York om presedens. I denne forbindelse lyste han i 1317 London i interdikt etter at William de Melton, erkebiskopen av York, hadde passert langs byens gater med et kors båret høyt foran seg.[3]
Erkebiskop Reynolds for ble for det meste lojal overfor Edvard II frem til 1324, da han sammen med sine suffraganbiskoper opponerte mot kongens forsvar av biskopen av Hereford, Adam Orleton.[3][11] Han stred så mot Edvard II om liturgiske spørsmål, og sendte penger til dronning Isabella som gjorde opprør mot kongen.[12] Etter å ha flytet til sikkert oppholdssted i Kent returnerte han til London og erklærte seg tro mot Edvard III, aom han kronen den 1. februar 1327.[3][13] Han ble utnevnt til medlem av Edvard IIIs regentråd som ble dannet i februar 1327.[14] I 1327 populariserte erkebiskop Reynolds i England det politiske argument vox populi, vox Dei, i strid mot Alcuins gamle advarsel til Karl den store om å motstå slike argumenter, i tittelen av sin anklagepreken mot Edvard II.
Reynolds døde i Mortlake den 16. november 1327.[10][15]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- kardinal Gerardo Bianchi (1220-1302)
- Erkebiskop Robert of Winchelsey (? -1313) *1294
- Erkebiskop Walter Reynolds (?-1327) *1308[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gj361r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Weir 2005, s. 21.
- ^ a b c d e Chisholm 1911.
- ^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 104.
- ^ «Wimbledon Pages 519-540 The EnvironsD of London: Volume 1, County of Surrey. Originally published by T Cadell and W Davies, London, 1792.». British History Online. Besøkt 6. juli 2020.
- ^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 279.
- ^ Fryde, E. B. et al. 1996, s. 86.
- ^ Weir 2005, s. 52.
- ^ Weir 2005, s. 71.
- ^ a b Fryde, E. B. et al. 1996, s. 233.
- ^ Weir 2005, s. 158–159.
- ^ Weir 2005, s. 234.
- ^ Weir 2005, s. 261.
- ^ Weir 2005, s. 264.
- ^ Weir 2005, s. 305–306.
- ^ www.catholic-hierarchy.org reynoldw.html, lest 10. mai 2023
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Handbook of British Chronology (Third revised utg.). Cambridge: Cambridge University Press. 1996. ISBN 0-521-56350-X.
- Weir, Alison (2005). Queen Isabella : treachery, adultery, and murder in medieval England
. New York: Ballantine Books. ISBN 0-345-45319-0. OCLC 60373641.
