Walter Gyssling
| Walter Gyssling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mars 1903[1][2] München[3] | ||
| Død | 14. okt. 1980[1] (77 år) Zollikon[3] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Sveits Tyskland | ||
Walter Gyssling (1903–1980) var en tysk og senere sveitsisk journalist. Han advarte tidlig mot nasjonalsosialismen. Sosialdemokraten Gyssling arbeidet sammen med jødiske organisasjoner med informasjon mot antisemittisme og den voksende nasjonalsosialismen under Weimarrepublikken. Han mente man måtte spille også på følelser. Hans antifascistiske flyveblader tok i bruk de samme virkemidler som det nasjonalsosialistene gjorde i sin propgaganda.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Gysslings far var ingeniør og forsikringsdirektør, og hans mor operasanger. Han ble født i et protestantisk hjem, og erklærte seg siden for konfesjonsløs.[4]
Gyssling var beistret over novemberrevolusjonen og tilsvarende skuffet over Den bayerske rådsrepublikkens fall. Han startet på en karrierevei som offiser, men brøt med denne. I studietiden var han medlem av pasifistiske og republikanske foreninger. Da inflasjonen spiste opp familieformuen måtte han i 1923 avbryte studiene sine. Han begynte deretter som journalist på frivillig basis, og var aktiv i sine advarsler mot nasjonalsosialismen.[5]
I 1928 engasjerte Sentralforeningen for tyske statsborgere av jødisk tro (Central-Verein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens) Gyssling som journalist til å undersøke hvorfor nasjonalsosialistenes propaganda var så vellykket rundt om i Tyskland. Sentralforeningen ble stiftet i 1893 og hadde i 1916 70 000 medlemmer. Foreningen kjempet for jødenes statsborgerlige rettigheter og bekjempet antisemittisme. Den var grunnlagt på lojaliteten til den tyske stat.[6][5][7]
På vegne av Sentralforeningen reiste Gyssling til nasjonalsosialistenes høyborger over hele landet, og rapporterte tilbake til sine oppdragsgivere. Informasjonen som Gyssling og andre samlet inn, ble oppbevart i det såkalte Büro Wilhelmstrasse i Berlin, en skjult propagansasentral mot nasjonalsosialistene. Med grunnlag i dette materialet utga han håndboken Der Anti-Nazi (Anti-nazisten).[5][7]
Gyssling gikk i 1929 inn i SPD, og var medlem av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold. Han var overbevist om at nasjonalsosialismen ikke over lengre tid kunne bekjempes bare med argumenter, men også ved å vekke følelser. Hans eget propagandamateriell kunne med hensyn til stil og form sammenliknes med det til motstandernes. Gyssling gikk ikke av veien for grovt språk og å avsløre meningsmotstanderne for deres skjulte feil og mangler.[5]
Dette var en strategi som ikke falt i god jord i SPD. I 1933 reiste han først til Basel i Sveits og deretter Paris. Etter krigsutbruddet i 1939 ble han flere ganger internert. Fra utlandet drev han propaganda mot nasjonalsosialismen i internasjonale aviser. Han fyttet i 1940 til Zürich og arbeidet for avisene Volksrecht og Basler National-Zeitung. Han var aktiv i det sveitsiske SPD og den sosialdemokratiske fagforeningen. Fra 1946 til 1958 var han Paris-korresponden for avisen Tages-Anzeigers.[4]
Gyssing regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer de siste 200 år, for dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 124220347, besøkt 31. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 028022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 124220347, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Gyssling, Walter». hls-dhs-dss.ch (på tysk). Besøkt 5. juli 2023.
- ^ a b c d e «Walter Gyssling». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 5. juli 2023.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Central-Verein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 5. juli 2023.
- ^ a b «Archiv für Sozialgeschichte». library.fes.de. 1985. Besøkt 5. juli 2023.