Wallis-Alpene

Wallis-Alpene; Valais-Alpene
	Rimpfischhorn (4199 moh.)
Andre navn	Alpes valaisannes (fransk); Walliser Alpen (tysk); Alpi Pennine (italiensk)
	Geografi
Hører til	Vest-Alpene
Land	Sveits (Wallis); Italia (Aostadalen, Piemonte)
	Høyeste punkt
Navn	Dufourspitze
Høyde	4 634 moh.
	Beliggenhet
	; Kart over Wallis-Alpene
	Wallis-Alpene på Commons

Wallis-Alpene, eller Valais-Alpene (sjeldnere De penninske Alper), er en fjellkjede i Sveits og Italia. Den utgjør en del av Alpenes hovedkam og omfatter de høyeste fjellene i Sveits og noen av de høyeste fjellene i Italia. Av Alpenes 82 fjelltopper over 4000 moh. ligger nøyaktig halvparten i Wallis-Alpene.^[2] Det mest kjente fjellet i Wallis-Alpene er Matterhorn (4478 moh.), mens Dufourspitze (4634 moh.) er den høyeste toppen.

Avgrensning

Wallis-Alpene begrenses

i syd av Aostadalen (mot Gran Paradiso-massivet),
i vest av Store St. Bernhard (mot Mont Blanc-massivet),
i nord av Rhônedalen (mot Bern-Alpene),
i nordøst av Simplonpasset (mot De lepontinske Alper),
i øst av Val d'Ossola og Lago Maggiore (også mot De lepontinske Alper).

I sydøst, mellom byene Arona og Biella, grenser Wallis-Alpene til Posletta.

Som grense til Mont Blanc-massivet nevnes til tider også Ferretpasset (som ligger litt vest for Store St. Bernhard). Grensen til De lepontinske Alper trekkes også ved Griespasset (et godt stykke nordøst for Simplonpasset).

Daler

Det fins flere større og mindre daler med permanente bosetninger i Wallis-Alpene (navnet på den største landsbyen er gitt i parentes). Med klokka, begynnende lengst i syd, er dette:

Aostadalens nordlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra syd (oppført i øst-vestlig rekkefølge):
- Valle del Lys (Gressoney)
- Val d'Ayas (Ayas)
- Valtournenche (Valtournenche)
- Valpelline (Rosian)
Rhônedalens sydlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra nord (oppført i vest-østlig retning):
- Val de Bagnes (Bagnes)
- Val d'Hérémence (Hérémence)
- Val d'Hérens (Evolène)
- Val d'Anniviers/Val de Zinal (Ayer)
- Mattertal (Zermatt)
- Saastal (Saas Fee)
Val d'Ossolas vestlige sidedaler, som strekker seg inn i Wallis-Alpene fra øst (oppført i nord-sydlig rekkefølge):
- Val Divedro (Varzo))
- Valle Antrona (Antrona)
- Val Anzasca (Castiglione)
Til slutt strekker Valsesia (Varallo) seg inn i Wallis-Alpene fra Posletta i sydøst.

Videre inndeling

Wallis-Alpene kan deles inn i flere fjellmassiv:^[3]

Grand Combin-massivet (4314 moh. i Grand Combin de Grafeneire) ligger lengst vest, og danner forbindelsen til Mont Blanc-massivet.
Weisshorn-Matterhorn-massivet (4505 moh. i Weisshorn) ligger øst for det foregående (adskilt gjennom Val d'Hérens, Collonpasset og Valpelline).
Wallis-Alpenes sentrale fjellmassiv, Monte Rosa (4634 moh. i Dufourspitze), ligger øst for det foregående (adskilt gjennom Mattertal, Teodulpasset og Valtournenche).
Mischabel-Weissmiess-massivet (4545 moh. i Dom) ligger nordøst for Monte Rosa, og danner forbindelsen til Leone-massivet i De lepontinske Alper. (Grensen til Wallis-Alpenes øvrige massiv går ved Val Anzasca.)
Biella-Alpene (2579 moh. i Punta Lazoney) ligger syd for Monte Rosa (adskilt gjennom Loopasset fra Monte Rosa).
Cusio-Alpene (2395 moh. i Altemberg) ligger øst for Monte Rosa (adskilt gjennom Valsesia fra Biella-Alpene).

De fire første massivene inngår i Alpenes hovedkam. De to sistnevnte ligger sydøst for denne.

I de inndelingene som trekker Wallis-Alpenes (nord)østlige grense ved Griespasset, regnes Leone-massivet som en del av Wallis-Alpene, ikke som en del av De lepontinske Alpene.

Topper

Viktige topper i Wallis-Alpene er

Dufourspitze (4634 moh.)
Dom (4545 moh.)
Liskamm (4527 moh.)
Weisshorn (4505 moh.)
Täschhorn (4491 moh.)
Matterhorn (4477 moh.)
Dent Blanche (4356 moh.)
Castor (4228 moh.)
Zinalrothorn (4221 moh.)
Rimpfischhorn (4199 moh.)
Dent d'Hérens (4171 moh.)
Pollux (4092 moh.)

Kultur

I Wallis-Alpene møtes flere kulturkretser og språk. I de nordøstlige dalene snakkes alemanniske dialekter av tysk. Walserfolket, som taler en alderdommelig form for alemannisk, har i middelalderen også bosatt seg i de øverste traktene av flere daler på sydsiden av Monte Rosa (Valle del Lys, Valsesia, Val Anzasca, Val Divedro). I de vestlige dalene ble det tidligere snakket frankoprovençalsk. Mens dette språket nesten har forsvunnet til fordel for fransk i nordvest (bortsett fra en form for frankoprovençalsk patois), snakkes det fremdeles frankoprovençalsk i sydvest (men blandet med fransk og italiensk). I de sydøstlige dalene snakkes piemontesiske dialekter av italiensk.

Referanser

^ Pennine Alps Encyclopædia Britannica
^ Tallene er basert på UIAAs «offisielle liste over Alpenes 4000-topper»: G. Buscaini m.fl. (1994). «Die Viertausender der Alpen – Offizielles UIAA-Verzeichnis» (PDF). UIAA-Bulletin (145): 9–16. [på tysk, fransk, italiensk og engelsk]
^ P. Grimm og C.R. Mattmüller, red. (2004). Die Gebirgsgruppen der Alpen. Ansichten, Systematiken und Methoden zur Einteilung der Alpen. München: Deutscher Alpenverein.

Eksterne lenker

(en) Pennine Alps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Pennine Alps Encyclopædia Britannica

[2] Tallene er basert på UIAAs «offisielle liste over Alpenes 4000-topper»: G. Buscaini m.fl. (1994). «Die Viertausender der Alpen – Offizielles UIAA-Verzeichnis» (PDF). UIAA-Bulletin (145): 9–16. [på tysk, fransk, italiensk og engelsk]

[3] P. Grimm og C.R. Mattmüller, red. (2004). Die Gebirgsgruppen der Alpen. Ansichten, Systematiken und Methoden zur Einteilung der Alpen. München: Deutscher Alpenverein.

[1]

[2]

[3]