W.G. Sebald
| W.G. Sebald | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1944[1][2][3][4] Wertach[5] | ||
| Død | 14. des. 2001[1][2][3][4] (57 år) Norfolk | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[6] professor, fotograf, litteraturviter,[6] forfatter | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Université de Fribourg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Språk | Engelsk, tysk[7][8] | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung | ||
| Utmerkelser | Heinrich Böll-prisen (1997) Joseph Breitbach-prisen (2000) Bremen litteraturpris (2002) Berlin litteraturpris (1994) Johannes-Bobrowski-Medaille (1994) | ||
| Viktige verk | Vertigo, The Rings of Saturn, Austerlitz, Putrid Homeland: Essays on Literature, On the Natural History of Destruction | ||
| Nettsted | http://www.wgsebald.de | ||
Winfried Georg Maximilian Sebald (født 18. mai 1944 i Wertach i Allgäu, død 14. desember 2001 i Norfolk i England) var en tysk forfatter og litteraturviter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]W.G. Sebald ble født som det andre av Rosa Egelhofer og Georg Sebalds tre barn. Faren, som stammet fra Bayerischer Wald, gikk i 1929 inn i Reichswehr og fortsatte senere i Wehrmacht. Under andre verdenskrig steg han til Hauptmanns grad, og satt etter krigen i fransk krigsfangenskap til 1947. Fra midten av 1950-årene og fram til han gikk av med pensjon i 1971 tjente han i Bundeswehr, mot slutten med grad av Oberstleutnant. Faren var en fjern figur under oppveksten, og morfaren var den mannlige slektningen som fikk størst betydning for Sebald.
I 1954 begynte Sebald på Realgymnasium «Maria Stern» i Immenstadt im Allgäu, fra 1955 gikk han på Oberrealschule i Oberstdorf, og tok i 1963 artium der. Av helsemessige årsaker ble han fritatt for verneplikt, og kunne i 1966, etter bare to års litteraturvitenskapelige studier, avlegge en Licence ès lettres ved Université de Fribourg. Samme år emigrerte han til England. Han tok i 1968 en mastergrad om Carl Sternheim og underviste deretter som universitetslektor ved University of Manchester.
Etter et år som lærer ved en privatskole i sveitsiske Sankt Gallen, slo han seg i 1970 ned i England for godt. Han fikk en stilling ved University of East Anglia i Norwich, tok i 1973 doktorgraden med en avhandling om Alfred Döblin, og ble i 1988 professor i nyere tysk litteratur ved University of East Anglia. I 1989 ble han den første direktøren for British Centre for Literary Translation og var fra 1996 medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.
Sebald akrev i en særegen stil som blander fiksjon, selvbiografi og dokumentarprosa, sistnevnte ofte i form av biografier om mennesker han møter eller føler seg knyttet til. Når det gjelder kontrasten mellom fakta og fiksjon, kommenterte han selv: «Fakta og fiksjon er begge hybrider. De er ikke alternativer». [2] Sebalds prosa handler alltid om å gjenvinne minne - ofte det som vanligvis kalles kollektivt minne - for å forstå hvordan dette gjør oss til den vi er i dag. Uten minne, ingen litteratur.
Et særtrekk ved Sebalds skjønnlitterære bøker er at det finnes en rekke ofte dokumentariske fotografier og bilder. Disse er vevd inn i historien på en slik måte at leseren sjelden innser bildens status, er de direkte spor etter den virkeligheten Sebald presenterer eller er de spor etter noe annet som Sebald nå bruker for å kunne fortsette historien sin i den retning han finner nødvendig? Dette er spørsmål som ikke har svar, og det er en del av Sebalds glans at leseren gradvis ikke lenger synes dette er problematisk.
Sebalds bøker er blant dem der leseren allerede er satt i en merkelig stemning etter et par sider. Den fantastiske, triste men også nysgjerrige stemningen som går gjennom Sebalds tekster blir kanskje best beskrevet som melankolsk.
I sine stemningsskildringer minner han om den østerrikske forfatteren Peter Handke, som han også har skrevet en rekke essays om. Men mens Handke ofte lykkes med gjenhentingen (Wiederholung) og dermed produserer en sannhetsfortelling i Heideggers forstand, tillater Sebalds estetikk ham ikke å komme til en slik konklusjon eller en slik epifani. Sebald minner ganske mye om Bruce Chatwin, som han beundret: å leve er å være i bevegelse og å huske er et konstant arbeid (for eksempel Chatwins «Dream Track»).
Sebald døde av et hjerteinfarkt under en bilulykke. Datteren Anna, som også satt i bilen, overlevde.
Mange litteraturkritikere regnet Sebald som en mulig nobelprisvinner i litteratur. I et intervju i 2007 nevnte Svenska Akademiens sekretær Horace Engdahl at Sebald, Ryszard Kapuściński og Jacques Derrida var tre nylig avdøde forfattere som kunne fått prisen.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]Litterære verk
[rediger | rediger kilde]- Nach der Natur. Ein Elementargedicht, 1988, ISBN 3-596-12055-1
- Schwindel. Gefühle, 1990, ISBN 3-596-12054-3. – Utgitt på norsk som Vertigo. Oversatt fra tysk av Geir Pollen. (Gyldendal, 2007)
- Die Ausgewanderten. Vier lange Erzählungen, 1992, ISBN 3-596-12056-X. – Utgitt på norsk som De utvandrede: fire lange fortellinger. Oversatt fra tysk av Geir Pollen. (Gyldendal, 2001)
- Die Ringe des Saturn. Eine englische Wallfahrt, 1995, ISBN 3-596-13655-5. – Utgitt på norsk som Saturns ringer: En engelsk valfart. Oversatt fra tysk av Geir Pollen. (Gyldendal, 2002)
- For years now (engelskspråklige dikt), 2001
- Austerlitz, 2001. – Utgitt på norsk som Austerlitz. Oversatt fra tysk av Geir Pollen. (Gyldendal, 2002)
- Unerzählt, 33 Texte, 2003
- Campo Santo, Prosa, Essays, utgitt på tysk av Sven Meyer, 2003, ISBN 3-446-20356-7
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/W-G-Sebald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som W. G. Sebald, Munzinger IBA 00000021734, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 88057, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 88057, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11989575z, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7966819, Wikidata Q16744133
Litteraturvitenskapelige publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Carl Sternheim: Kritiker und Opfer der Wilhelminischen Ära, Stuttgart: Kohlhammer, 1969
- Der Mythus der Zerstörung im Werk Döblins, Stuttgart: Ernst Klett, 1980
- Die Beschreibung des Unglücks. Zur österreichischen Literatur von Stifter bis Handke, 1985
- A radical stage: theatre in Germany in the 1970s and 1980s, red., Oxford: Berg 1988
- Unheimliche Heimat, Essays, 1991
- Logis in einem Landhaus, Autorenportraits über Gottfried Keller,Johann Peter Hebel,Robert Walser u.a.,1998
- Luftkrieg und Literatur, 1999. – Utgitt på norsk som Luftkrig og litteratur. Oversatt fra tysk av Geir Pollen. (Gyldendal, 2007)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Thomas Diecks: «Sebald, W.G.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 106 f. (digitalisering).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Winfried Georg Sebald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om W.G. Sebald i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) W.G. Sebald i Perlentaucher
- Lenker til stoff om og av W. G. Sebald, Universitetsbiblioteket til Freie Universität Berlin
- René Steininger: Enzyklopädie der Melancholie, i Glanz & Elend – Magazin für Literatur und Zeitkritik
- Matthias Fersterer: Meister der Melancholie, i tidsskriftet Oya 11/2011
- John Burnside: Erinnerung an W.G. Sebald – Er veränderte unser imaginäres Wetter i Frankfurter Allgemeine Zeitung 14. desember 2011.
- Theo Breuer: Sebald • Revisited Arkivert 1. april 2016 hos Wayback Machine.