Hopp til innhold

Volodymyr Sternjuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Volodymyr Sternjuk
Født12. feb. 1907Rediger på Wikidata
Pustomyty
Død29. sep. 1997Rediger på Wikidata (90 år)
Lviv
BeskjeftigelseKatolsk prest (1931–), forkynner, katolsk biskop (1964–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Hjelpebiskop (1991–1996)
  • biskop (1964–1977)
  • titulær erkebiskop (1991–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLviv Academic Gymnasium
NasjonalitetUkraina
Polen
GravlagtSaint George's Cathedral[1]

Biskop Sternjuk, Byste i Pustomyty.
Sobor Sv. Yura (St. Georgskatedralen) i Lviv

Volodymyr Sternjuk CSsR (1907–1997) var en ukrainsk ordensgeistlig og undergrunnsbiskop, og fra 1972 til 1991 den utpekte og faktiske leder i Ukraina av sin kirke som var undertrykket av det sovjetiske regime. Hs notmalisering var mulig nør hjelpebiskop i den ukrainske gresk-katolske kirke, samt titulærerkebiskop av Marcianopolis.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest, redemptorist

[rediger | rediger kilde]

Volodymyr Sternjuk, som kom fra en prestefamilie[2] (den ukrainsk-katolske kirker tillater gifte menn å bli prester) fullførte sine teologiske studier først i Lviv og deretter ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia.[3] Etter å ha fullført teologiske studier bestemte han seg for å gå inn i redemptoristordenen og ble presteviet for ordenen den 21. september 1931,[4] i en alder av nesten tjuefem år.

Under Andre verdenskrig virket han i menigheter i områdene rundt de sovjetiskokkuperte og så tyskokkuperte, så igjen sovjetiskokkuperte byene Ternopil og Stanislaviv.[5]

Sternjuk opplevde den sovjetiske forfølgelsen av den ukrainske gresk-katolske kirke etter Andre verdenskrig. Som observerte fra et gjemmmested på korloftet.[4][6] i St. Georgskatedralen i Lviv da hans kirke ble opphevet («likvidert») på Stalins befaling.

Deretter ble han dømt til fem års fengsel av de kommunistiske herskerne i Sovjetunionen i 1947 og ført til en sovjetisk arbeidsleir ved Arkhangelsk der han ble satt til skogsarbeid.[4] I leiren fortsdatte han å virke som prest så langt det rakk, og klarte av og til å feire den guddommelige liturgi med noen få brødsmuler og vindråper.[3]

Han vendte deretter tilbake til Lviv og fortsatte i hemmelighet sine pastorale aktiviteter som gresk-katolsk prest i undergrunnskirken. Han gav religionsundervisning, leste messer, hørte skriftemål, på ledig tid fra sitt borgerlige yrke, i sitt rom eller i skogen.[3] Sternjuk arbeidet av yrke som regnskapsfører, ambulansemedisiner, vaktmester og også som vekter.

Biskop i den undertrykte kirke (hemmelig biskop)

[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til biskop den 19. juli 1964 av biskop Vasyl Velytskovskyj. Mellom 1972 og 1991 opplevde den ukrainske gresk-katolske kirke en fornyet systematisk forfølgelse, spesielt under det sovjetiske kommunistiske partis partileder Leonid Iljitsj Bresjnev. I løpet av denne tiden ble Sternjuk betrodd den pastorale ledelse av den ukrainske gresk-katolske kirke som en kirkelig stedfortreder, som representerte Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj, som bodde i Roma. Storerkebiskop Lubaysjivskkyj kunne vende tilbake først i 1992.

Fra 1964 til 1990 hadde hemmelig biskop Volodymyr Sternjuk bodd på et enkeltrom over en fargehandel. Han var ofte stilt under tett overvåkning og utsatt for husransakelser; dovjetisk politi konfiskerte hans bøker, rosenkrans og messekalk. Han skrev liturgiske sanger og teologiske tekster, og ordinerte fem til seks prester i året.[2][3] Den 19. august 1990 var det ham forunt som gresk-katolsk å feire den første guddommelige liturgi i St. Georgs-katedralen siden sovjeterne hadde avskaffet den ukrainske gresk-katolske kirke.[6]

Hjelpebiskop i Lviv, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Den 16. januar 1991, i en alder av nesten åttifire år, ble Volodymyr Sternjuk utnevnt til hjelpebiskop i Lviv og titulærerkebiskop av Marcianopolis av pave Johannes Paul II.

I 1996 ble Sternjuk fritatt fra sine bispedømmelederoppgaver på grunn av sin alder.

Den 29. september 1997 døde biskop Volodymyr Sternjuk i Lviv i en alder av nitti år. Begravelsesprosesjonen gjennom det sentrale Lviv tiltrakk seg titusener av mennesker.[4][5]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Bishop Volodymyr Sterniuk Arkivert 26. februar 2012 hos Wayback Machine.. Biography from the Institute of Church History at the Ukrainian Catholic University.
  3. ^ a b c d Desmond O'Grady. The Turned Card: Christianity Before and after the Wall. Gracewing, 1995. p42
  4. ^ a b c d Church Leaders. At the website of the Ukrainian Greek Catholic Church.
  5. ^ a b Roman Woronowycz. Thousands mourn at funeral of Archbishop Volodymyr Sterniuk Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. The Ukrainian Weekly.
  6. ^ a b Archbishop Volodymyr Sterniuk dead at 90, was a leader of underground Ukrainian Church Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. The Ukrainian Weekly. Information provided by the press service of the Patriarchal Curia.
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org sterniuk.html, lest 21. mars 2024