Hopp til innhold

Voksblomst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Voksblomst
Hoya parasitica
Nomenklatur
Hoya
R.Br.
Populærnavn
voksblomst
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordensøteordenen
Familiegravmyrtfamilien
UnderfamilieAsclepiadoideae
Økologi
Antall arter: mer enn 300
Habitat: tropisk og subtropisk skog
Utbredelse: hovedsakelig de indomalayiske og australasiatiske sonene
Inndelt i

Voksblomst (Hoya) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.

Artene er mer eller mindre forvedede busker eller klatreplanter med melkesaft. Noen arter klatrer fra marka oppover langs trær eller bergsider, men mange er epifytter. De klatrer ved å slynge seg rundt trestammer og ved hjelp av luftrøtter. De sukkulente bladene sitter motsatt, og form, mengde hår, tykkelse, nervatur og farge på melkesaften varierer mye.

Blomstene sitter i skjermer utenom bladhjørnene. De er femtallige og samkronede med kompleks morfologi. Nektar produseres i en bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i to pollinier på hver pollenbærer og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Det er forsket lite på hvilke insekter som pollinerer voksblomst, men en vet at smygere og svermere pollinerer noen arter.

Frukten er en smal, sylindrisk belgkapsel med mange hårete frø. Kapslene sitter enkeltvis, ikke to sammen som ellers er vanlig i underfamilien Asclepiadoideae.

Nesten 600 arter er beskrevet i slekta Hoya, men litt over 300 arter er et mer realistisk tall. De vokser i ulike typer tropisk og subtropisk skog fra India, Kina og Japan til Australia og stillehavsøyene. Flere arter dyrkes som stueplanter, blant annet vanlig voksblomst (Hoya carnosa) og dvergvoksblomst (Hoya lanceolata subsp. bella).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • «Hoya». Flora of China. Besøkt 24. februar 2018. 
  • L. Wanntorp, A. Kocyan og S. Renner (2006). «Wax plants disentangled: a phylogeny of Hoya (Marsdenieae, Apocynaceae) inferred from nuclear and chloroplast DNA sequences». Mol. Phylogenet. Evol. 39 (3): 722–733. ISSN 1055-7903. PMID 16515867. doi:10.1016/j.ympev.2006.01.022. 
  • L. Wanntorp m.fl. (2006). «Towards a monophyletic Hoya (Marsdenieae, Apocynaceae): inferences from the chloroplast trnL region and the rbcL-atpB spacer». Syst. Bot. 31 (3): 586–596. ISSN 1548-2324. JSTOR 25064187. 
  • L. Wanntorp, K. Gotthardt og A.N. Muellner (2011). «Revisiting the wax plants (Hoya, Marsdenieae, Apocynaceae): phylogenetic tree using the matK gene and psbA-trnH intergenic spacer». Taxon. 60 (1): 4–14. ISSN 0040-0262. JSTOR 41059818. 
  • L. Wanntorp m.fl. (2014). «Wax plants (Hoya, Apocynaceae) evolution: epiphytism drives successful radiation». Taxon. 63 (1): 89–102. ISSN 0040-0262. JSTOR 24639109. 
  • T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 250. 
  • «The Hoya Page». Besøkt 24. februar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hoya pubicalyx