Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Visekongedømmet Ny-Granada (på spansk Virreinato de la Nueva Granada) var navnet på det spanske koloniale territorium nord i Syd-Amerika fra 1717/1739 til 1819. Det ble opprettet av Filip V av Spania og territoriet dekket stort sett områder som i dag tilhører Colombia, Ecuador og Venezuela i tillegg til deler av Guyana, Panama, Venezuela, Trinidad og Tobago samt små deler av Brasil og Peru. Hovedstaden i Ny-Granada var Santa Fé de Bogotá og territoriet ble styrt av en visekonge utnevnt av Kongen av Spania. Visekongedømmet Ny-Granada ble opprettet i 1717 men ble avviklet i 1724 for igjen å bli gjenetablert i 1739.[1] Visekongedømmet i Ny-Granada erstattet blant annet det tidligere Ny-Granada som frem til 1717 var underlagt visekongedømmet i Peru.
.svg)
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
