Hopp til innhold

Vipps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vipps MobilePay AS
Offisielt navnVipps AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer918713867
BransjeBetalingssystem, leverandør av betalingssystemer
Etablert30. mai 2015
Eier(e)DNB Bank[1]
Eika Gruppen[2]
Sparebanken Møre[1]
SpareBank 1-alliansen
HovedkontorDronning Eufemias gate
Oslo
LandNorge
Produkt(er)BankAxept
BankID
StyrelederKjerstin Braathen (2020)[3]
Antall ansatte 256[4]
Nettsted Offisielt nettsted

Vipps er et norsk selskap som tilbyr betalings- og ID-løsninger. Vipps ble lansert av DNB 30. mai 2015 som en digital betalingstjeneste for smarttelefoner mellom privatpersoner. Siden 2017[5] utgjør tjenesten et frittstående selskap. Per 31. desember 2018 var DNB største eier med en andel på 44,49 prosent, SpareBank 1 Betaling eier 20,04 prosent, Balder Betaling 10,49 prosent, Eika VBB 9,27, Nordea Bank 6,38 prosent og øvrige aksjonærer som består av banker i Norge 7,33 prosent.

Vipps er tilgjengelig i App Store og Google Play. Støtte for Windows Phone via Windows Store var tilgjengelig ved lansering, men ble avsluttet i 2017. Vipps er tilgjengelig for personer over 15 år med norsk fødselsnummer, mobilnummer, kontonummer og betalingskort. Vipps lar brukerne betale til mottagers telefonnummer i stedet for kontonummer. I desember 2018 ble «Vipps under 15» lansert, en forenklet versjon av Vipps der foreldrene har kontroll over hvem barnet får lov å sende penger til og motta penger fra.

Ved lansering måtte brukerne betale 1 norsk krone per overføring inntil 2 000 kroner og 1 % av beløpet ved større overføringer. Da Danske Bank lanserte MobilePay uten gebyrer i 20. august 2015, fulgte DNB etter, men beholdt gebyr for transaksjoner over 5 000 kroner (1 % gebyr).[6]

Tjenesten

[rediger | rediger kilde]

Vipps er en applikasjon som kan lastes ned til smarttelefoner (iOS og Android). Etter nedlasting må brukeren registrere seg med BankID og deretter legge inn betalingskort (Visa/Mastercard) eller et kontonummer fra en norsk bank. Når man registrerer seg som bruker opprettes det en kobling mellom mobilnummer og kontonummer slik at man kan betale til mobilnummer med Vipps.

For å sende penger er man avhengig av å registrere seg som bruker. Sender man penger til en bruker som ikke er registrert, vil mottager få melding om å registrere seg for å motta pengene. På denne måten kan man også betale til mottagere som ikke har lastet ned Vipps.

I 2016 ble Vipps regninger lansert, en løsning som gjorde det mulig å motta og betale fakturaer i appen. I 2018 innførte Vipps såkalt straksbetaling, som innebærer at kundene uavhengig av bank vil få pengeoverføringer direkte inn på konto.[7]. Samme år gjorde Vipps det også mulig å sjekke saldoen på registrert bankkonto.

Vipps er medlem av den europeiske mobilbetalingsassosiasjonen EMPSA, og i 2024 ble betalingstjenesten tilgjengelig i Finland, Danmark og Sverige.[8][9]

Bedrifter

[rediger | rediger kilde]

Vipps har lansert flere tjenester for bedrifter. Vipps kan integreres med nettbutikker.

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

For å benytte Vipps må man logge seg på applikasjonen ved å verifisere seg med en egenvalgt kode, eventuelt Touch ID/Face ID. Når man treffer ulike beløpsgrenser, må man verifisere betalingen med BankID. I tillegg har Vipps egne sikkerhetsalgoritmer ved registrering og bruk.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
  • 30. mai 2015 – Vipps blir gjort tilgjengelig i App Store, Google Play og Windows Store. Stor pågang gjør at tjenesten er ustabil de første dagene etter lansering, dette blir fort rettet.
  • 20. august 2015 – DNB følger etter Danske Bank. Gebyrfrie transaksjoner (under 5 000 kroner).
  • 18. september 2015 – Vipps blir «Best i test»[10] når Din Side tester betalingsappene MobilePay, mCASH og Vipps.
  • 5. oktober 2015 – Versjon 1.1 gir mulighet for pålogging med Touch ID for iPhone, tjenesten «be om penger» og registrering av flere betalingskort.
  • 5. november 2015 – Vipps når 1 million brukere.
  • 14. desember 2015 – Versjon 1.2 gjør Vipps tilgjengelig på Apple Watch samt søk etter mottager på hjem-skjerm.
  • Februar 2017 – Vipps blir et frittstående selskap, eiet av flere banker.
  • Oktober 2017 – Danske Bank og Nordea går inn som partnerbank i Vipps. De har det konkurrerende systemet MobilePay som er ledende i Danmark, men ble etter det nedlagt i Norge.[11]
  • I 2018 fusjonerte Vipps AS med BankID AS og BankAxept AS etter godkjenning fra Finansdepartementet.
  • Mai 2018 – Tjenesten har 2,9 millioner brukere.
  • 14. juni 2018 – Finansdepartementet gir tillatelse til fusjon mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS.[12]
  • 30. juni 2021 – Gjennom en børsmelding annonserer Vipps at de slår seg sammen med den danske betalingsløsningen MobilePay og den finske betalingsløsningen Pivo. Navn på betalingsløsninger beholdes i hvert land. Den nye betalingsløsningen samler dermed 11 millioner brukere.[13][14]
  • I 2022 fusjonerte Vipps og MobilePay. Fusjonen ble godkjent av EU-kommisjonen den 21. oktober, og Vipps og MobilePay slo seg sammen fra 1. november.[15]
  • På nynorskdagen 2024 ble en nynorsk oversettelse lansert, den første utgaven på nynorsk bruker «kvippse» som verb, mens selve navnet Vipps er uendret.[16]
  • Fra 19. juni 2024 kan Vipps-brukere sende penger til MobilePay-brukere i Finland og Danmark. Vipps og MobilePay er til sammen en brukerskare på 11,6 millioner.[17]
  • Den 24. september 2024 ble Vipps tilgjengelig også i Sverige.[9]

Kritikk og kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Lovbrudd blant IT-arbeidere

[rediger | rediger kilde]

Arbeidstilsynet hadde i 2016 funnet flere lovbrudd blant DNBs innleide IT-arbeidere. Vipps-prosjektet ble under utvikling opprinnelig outsourcet til indiske Tata. IT-arbeiderne ble systematisk utsatt for svært lange arbeidsdager. De arbeidet i flere uker i strekk uten fri: «Opptil 14-16 timer hver eneste dag hele uken gjennom, også på helligdagene.»[18]

NRK nevnte følgende: «DNB lar oss ikke intervjue noen av konsulentene. Banken vil heller ikke la NRK ta bilder eller gjøre lydopptak i lokalene hvor inderne sitter på hovedkontoret i Bjørvika. Inderne som tar seg røykepause på fortauet utenfor DNBs lokaler forteller til NRK at de er her midlertidig, men vil ikke la seg intervjue.», og: «Av frykt for at det kan være vanskelig å få nye jobber i fremtiden, vil ikke kildene stå frem med navn og bilde som kan identifisere dem. - Det er tøft nok å få jobb som IT-konsulent i Norge. Vi risikererer å bli svartelistet som varslere, sier de.»[19]

Regelmessig nedetid

[rediger | rediger kilde]

Vipps-brukere har siden lansering opplevd at Vipps har perioder med ustabilitet, tregheter, eller vært helt nede. Brukerne har også opplevd ulike typer feil, blant annet at beløpet blir sendt/"Vippset" to ganger, sperring av konto, feil med regningsbetalinger, og at det ikke er mulig å avslutte abonnementstjenester.

I 2024 opplevde Vipps-brukere blant annet både betalings- og innloggingsproblemer, og at Vipps var nede i opptil flere timer: «Vi opplever problemer med innloggingen i appen, og dette påvirker alle brukere og alle Vipps Mobilepay-tjenestene. Vi jobber med å løse problemet og sender ut en oppdatering så snart vi har ny informasjon.»[20][21]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.proff.no, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20200000612551&sokeverdi=918713867&spraak=nb.
  4. ^ https://www.proff.no/selskap/vipps-as/oslo/finans/IF6Z85N0RSY/.
  5. ^ «Over 100 banker går sammen om Vipps». e24. 13. februar 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  6. ^ «DNB fjernet gebyr på fem timer». dn.no. 15. mars 2015. Besøkt 19. desember 2016. 
  7. ^ «Vipps halter årevis bak svenskene og danskene». e24. 26. mars 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  8. ^ Sørdal, Kristin (11. september 2019). «Snart kan du betale med Vipps i utlandet». DinSide.no (på norsk). Besøkt 31. oktober 2019. 
  9. ^ a b NRK (24. september 2024). «Nå kan du vippse også til Sverige». NRK. Besøkt 24. september 2024. 
  10. ^ «Hva er best av Vipps, mCash eller MobilePay?». DinSide. 18. september 2015. Besøkt 15. desember 2015. 
  11. ^ «Danske Bank inn i Vipps». dn.no. 20. oktober 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  12. ^ «Vipps, BankAxept og BankID får tillatelse til å slå seg sammen». Regjeringen. 14. juni 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  13. ^ Tronstad, Live; Solberg, Emilie; Johannessen, Erik Bucher (30. juni 2021). «Vipps slår seg sammen med Mobilepay og finske Pivo». www.dn.no. Besøkt 10. august 2021. 
  14. ^ Samler 11 millioner brukere i én mobil lommebok
  15. ^ EU-kommisjonen gir grønt lys for Vipps MobilePay
  16. ^ Ertesvåg, Frank (12. mai 2024). «Kvipps og vipps på nynorsk: – Ein festdag!». VG (på norsk). Besøkt 12. mai 2024. 
  17. ^ NTB (19. juni 2024). «Nå kan du vippse til dansker og finner». VG (på norsk). Besøkt 11. juli 2024. 
  18. ^ NTB (19. august 2016). «Fant lovbrudd blant Vipps-konsulenter». Digi.no (digi.no). Besøkt 20. september 2024. 
  19. ^ Anne Cecilie Remen, Line Tomter (15. juni 2016). «Arbeidstilsynet gransker Vipps-prosjektet». NRK (nrk.no). Besøkt 20. september 2024. 
  20. ^ Even Hye T. Barka (15. mars 2024). «Vipps-trøbbel: Var nede i flere timer». Nettavisen (nettavisen.no). Besøkt 20. september 2024. 
  21. ^ Ole Løkkevik (8. juli 2024). «Vipps opplevde problemer». VG (vg.no). Besøkt 20. september 2024. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vipps&oldid=24870668»